Det kan virke som om enkelte mennesker er bygget for å leve i høyden. Den første som klatret de alle fjorten 8000-meterne, Reinhold Messner, toppet de fleste fjellene uten oksygen og alene. Hvert eneste år får turister problemer med høyden idet de skal besøke Colca-kløften i Sør-Peru. På vei dit kjører turistbussen over et fjellpass på 4900 meter over havet. Hvorfor er det slik at noen tåler høyden bra og akklimatiserer fort og andre ikke tåler noe særlig over 4000 meter? Det finnes det inget svar på. Man vet kun at hvor raskt kroppen venner seg til høyden varierer fra person til person og så er det en del andre faktorer som spiller inn på hvor høyt en vil klare å klatre.

• Gå kun 300 høydemeter hver dag over 3000 meter
• Gå høyt, sov lavt
• Drikk mye vann, man skal tisse hvitt
• Få i seg næring
• Få nok søvn i forveien – vær opplagt
• Bær minst mulig og ta pauser ofte

Vi var ved godt mot da vi la i vei på rundt 4900 meter med store sekker og mye vann. Da vi to-tre timer senere ankom teltleiren på 5100m kastet en av oss opp, en var svimmel, mens resten var slitne. Etter små akklimatiseringsturer litt lenger opp og et kveldsmåltid krøp vi inn i soveposene. Undertenede hadde fått en elendig sovepose og frøs store deler av kvelden og natta. I tretiden stod vi opp og begynte å gå. Etter noen få hundre høydemeter var det slutt for den første. Hundre høydemeter høyere var det stopp for to til. De som kom høyest ble ikke stoppet av hodeverk, men av at kroppen ikke orket mer – de var rett og slett for slitne. På vei tilbake kastet enda en opp og ikke før vi kom nedenfor 3000 meter, så følte alle seg vel igjen.

Noen fungerer dårlig over 5000 meter. Det må man bare ta til etteretning og heller finne andre turer eller sporter for den saks skyld som kan passe bedre. At man akklimatiserer dårlig betyr ikke at fjellturer er utelukket, men bare de veldig høye. Derimot er det kanskje andre drømmer som heller kan oppfylles? Andre type turer eller ekspedisjoner? Lykke til!

Eventyreren.no lenker til turer til følgende fjell under 5000 meter:

Mont Blanc
Atlasfjellene
Stetind
Storen
Mount Forel
Beerenberg

Edderkoppen, apen og kolibrien. Vi har sett bildene mange ganger før og gledet oss til endelig å få se de spesielle figurene i sanden. Vi hoppet på nattbussen fra Arequipa og ankom Nasca by rundt kl. 8 om morgenen. Fra busstasjonen ble vi kjørt direkte til flyplassen utenfor byen. Der ble vi veid og deretter geleidet gjennom metalldetektoren. Flere fly har faktisk falt ned mens de har flydd for å se på linjene, vi ble fortalt at flysikkerheten er skjerpet det siste året. Nå er det kun to flyselskaper som får fly, og de skal være ordentlig.

Linjene var mindre enn jeg ville trodd. Vi fløy opp til 3000 fot, det vil si litt under en kilometer og fikk grei utsikt til figurene i sanden. Dessverre ble turen litt ødelagt av flyvinga. Alle ombord ble sjuke av flyets kraftige manøvrering, fra høyre til venstre og rundt i sirkel. Vi var 4 nordmenn i flyet og samtlige følte at oppkastet ikke var langt unna.

Hva Nascalinjene egentlig var til finnes det flere forskjellige teorier om. En av dem forteller at geoglyfene, som figurene kalles, ble brukt i vannritualer. En annen forteller at figurene ble brukt i ritualer knyttet til fruktbarhet. En tredje teori forteller at figurene er enorme astronomiske kalendere. Vi klarte å få øye på de fleste figurene: Ape, kolibri, edderkopp, hund, astronaut, hender, et tre, fisk. Figurene kom i 1994 på UNESCOs verdensarvsliste. Hvordan kan det ha seg at figurene ikke forsvinner i sanden? Været i Nasca er utrolig tørt og det blåser ikke. Veldig stabilt vær og minimalt med regn gjør at figurene bevares så godt.

Nascalinjene har fått stor plass i den siste Indiana Jones filmen, Indiana Jones og krystallhodeskallens rike. Litt artig når man har vært der selv. Da ser man riktignok filmskapernes kunstneriske friheter. For i virkeligheten finnes det ingen jungel og ingen fjell i nærheten av nascalinjene. Men litt moro likevel.

Vi fikk heldigvis dra å se på mumier fra Nasca-perioden (300 f.Kr – 650 e.Kr), noe som gjorde besøket til Nasca litt bedre. Vi så også på en imponerende akvedukt (vannsystem) som ble laget for 2000 år siden og som enda fungerer. Når det gjelder Nascalinjene, så de ikke i seg selv verdt 20 timer i buss. Men tar du med en guide og ser på mumiene, gravene, akvedukten og besøker et keramikkverksted, så må vi kunne si at Nasca er verdt et besøk. Husk spypose!

Nascalinjene på Wikipedia

Vi tok fly inn til Iquitos fra Lima og ble innlosjert på et hotell like i nærheten av Plaza de Armas (hovedtorget) i byen. Iquitos ligger på en øy i starten av elva Amazonas. Herfra kan man bli fraktet i båt helt ut til Atlanterhavet, 3600 km lenger Øst, og det er mulig for båter på opptil 9000 tonn å seile helt inn til Iquitos. Vi ble hentet på hotellet morgenen etter for å dra på en tre-netters jungel tur. Vi var fire venner som hadde gledet oss lenge til å få oppleve en opplevelsesrik reise i verdens største regnskog. Den første dagen ble vi tatt med i elvebåt oppover Amazonas-elva og inn til en lodge i en sideelv. Iført gummistøvler og kamera gikk vi lenger innover jungelen og fikk møte en stamme. Det vil si en stamme som kun var der for oss turister, men likevel, det lot oss få innblikk i den tidligere kulturen i denne delen av Peru. Vi fikk se dans og fikk prøve spytterør. Spytterørene ble brukt som våpen for å fange dyr. Piler, dyppet i gift, ble blåst ut mot byttet. Stammefolket lever i dag av turismen, av inntekter fra kjøp av smykker, vesker og hengekøyer.

Noe av det store som guidene stadig prater om er Piraña, eller Piraya som det heter på norsk. Vi ble tatt med ut på noe som skulle være gode fiskesteder, hvor det ville være mulighet til å få piraya på kroken. Vi fisket og vi fisket, men fikk aldri så mye som ett napp. Det er tydeligvis en dårlig tid for fiske like etter regntiden.

Om ikke vi så en piraya, så fikk vi se Anakonda. Først møtte vi en død som lå i elva. Den hadde sannsynligvis blitt drept av mennesker. Dersom man skal ta livet av en slange av denne størrelsen (4-12 meter), så gjelder det å slå til rett etter den har spist, for da er den trett. Slangen vi møtte hadde enda en svær klump på kroppen etter byttet som ikke var fordøyd. Senere fikk vi holde en levende anakonda i halen! Den var imidlertid på et habitat for opptrening. Der var det også aper og tukaner. Av Perus 1800 fuglearter, så finnes 800 av dem i den peruanske delen av Amazonas.

Er en først i Iquitos, så må markedet Belem besøkes. Et utrolig stort marked med alt mulig levende og dødt. En møter lukter som en aldri før har luktet og ser ting til salgs som en ikke visste det gikk an å selge. Husk imidlertid å ha en lokal med på markedet, for det finnes mange lommetyver der.

Det er spesielt to ting jeg kommer til å huske fra denne jungelturen. Det første er kanoturen vi hadde midt i den tjukkeste våtjungelen. Vi var omgitt av enorme trær og et mangfold av insekter og kryp da det plutselig begynte å regne. Det første til at det samtidig regnet bark, blader og innsekter ned fra trærne. En etter en ble enten kløpet av en stor maur, skremt av en edderkopp eller pisket av en grein. Det hele ble en blanding av fryd, klaging og fasinasjon. Vi fikk også prøvd å slenge oss i en liane fra et over 40 meter høyt tre. Det andre jeg kommer til å huske fra denne turen er kanoturen vi hadde i mørket. Tenk deg at det er helt bekmørket og kun naturen som lager lyd. Hjemme i Norge ville det ikke vært mye til lyd, men her omgitt av alle mulige slags dyr, var det et spetakkel jeg ikke har hørt maken til. I tillegg til dette var himmelen stappfull av stjerner – en kjempeopplevelse.

Fakta om regnskogen i Amazonas:

• Verdens største regnskog på 6,8 millioner km2
• Det finnes (til nå) over 40.000 plantearter, 3000 fiskearter og 500 forskjellige pattedyr
• Elva Amazonas er verdens største elv målt i vannføring
• Regnskogen trues av nedhugging til fordel for beitemark, soyaplantasjer, jordbruk, gruvedrift, veier og tømmerdrift.

Iquitos på Wikipedia (engelsk)

Regnskogen i Amazonas på Wikipedia

Flere poster fra Peru på Eventyreren.no finner du her

Mange som besøker Peru kommer først til Lima og drar deretter til Machu Picchu for å få oppleve landets største turistattraksjon. Da går de glipp av mye. Machu Picchu er absolutt verdt et besøk, men det er også andre destinasjoner som en må besøke når en først tar turen til dette fantastiske landet. Under følger et eksempl på en 3 ukers reiserute.

Dag 1
Ankommer Lima og finner et greit hotel i Miraflores, som er det fine delen av Lima hvor det er ålreit å bo. To greie og billige hoteller er Suites Larco 665 (40$ natta per rom) og hotel Las Palmas. Ta for eksempel en Taxi Green fra flyplassen og inn til hotellet. Er det mer tid denne dagen kan dere gå ut å spise på en av resturantene rundt Miraflores.

Dag 2
Etter frokost på hotellet kan dere ta en taxi til Plaza de Armas (hovedtorget) og dra innom katedralen. Deretter er det fint å bare sette seg på en fortausresturant ved Parque Central de Miraflores og spise lunsj eller ta en kaffe og bare se på alle menneskene som går forbi. Senteret Larcomar er absolutt verdt et besøk. Den ligger nederst i gaten Larco og er i gåavstand fra begge de nevnte hotellene. Sett deg på en av resturantene med utsikt over Stillehavet, en helt fantastisk utsikt siden senteret ligger helt på kanten av stupet. På ettermiddagen kan dere ta turistbussen og få en rundtur i hovedstaden. Bussturen er interessant og stopper blant annet innom en veldig stilig vann- og lyspark. Billettene til busturen kjøpes i en salgsbu mellom Parque Kennedy og Parque Central de Miraflores.

Dag 3
På alle turer kan det være greit å ha en base. Et sted hvor en bor og hvor man kan komme tilbake til, slik at oppholdet ikke blir reising hele tiden. Arequipa, Perus nest største by, er en slik by hvor det er greit å ha base. Arequipa kalles Den hvite by på grunn av all den hvite vulkansteinen som brukes i husene. Plazaen (hovedtorget) er mye vakrere enn den i Lima. Moderne og mer eksotisk peru er godt blandet i denne millionbyen. Rundt Plaza de Armas er det en drøss av hoteller å velge mellom.

Etter å ha ankommet byen på tidlig ettermiddag og kommet til hotellet, så er det fint å dra ut å spise. Arequipa har veldig mange gode resturanter som både tilbyr tradisjonell peruansk mat som cuy eller rocoto relleno, eller biffer av f.eks lama og alpakka. En resturant som må besøkes er Zig Zag. Den ligger i gaten Melgar tre kvartal fra Plaza de Armas og serverer en veldig god triologi av kjøtt: Biff, alpakka og gris. Selve retten blir servert på en glovarm vulkansk steinplate og kjøttet holder seg derfor varmt gjennom hele måltidet. Resturanten åpner kl. 18.00 og en bør være tidlig ute for å få bord i 2. etasje – der er det koseligst.

Dag 4
Bruk dagen på å rusle rundt i byens gater. Kjøp suvenirer i gaten Santa Catalina og sett dere på en av resturantene i 2. etasje ved plazaen og ta en kaffe. Alpakkagarn er veldig mye billigere her enn i norge. Arequipa har et stort utsalg: Mundo de Peru som selger alpakka- og babyalpakkagarn. Markedet San Camilo er også verdt et besøk. Det ligger i gangavstand fra sentrum og her får du kjøpt alt mellom himmel og jord.

Dag 5-7
Dra til Colca-dalen. Turoperatører arrangerer 2 eller 3 dagers turer til Colca Canyon som har en fantastisk natur. Kløften er 4000m på det dypeste og det er godt mulig at dere får sett kondoren – verdens største flyvende fugl, med et vingespenn på 3 meter. Det er flere hoteller å velge mellom i colca, men dersom dere har råd til det, så anbefales absolutt Colca Lodge, som ligger i vakre omgivelser og som har varme kilder utendørs. Drar dere til dette hotellet anbefales en tredagers tur. Bruk dag nummer to til å vandre blant jordbruksterasser og gamle ruiner.

Dag 8
Tilbake i Arequipa kan det være greit å ta bustouren på 2 eller 4 timer. Engelskspråklige guide forteller fra hele byen mens det er lagt inn en del stopp på veien. husk caps og solkrem. På ettermiddagen/kvelden kan det være fint å gå ut å spise igjen. Ekeko i gågaten Marcaderes har god mat. Det har også News Cafe, som ligger i bydelen Yanahuara.

Dag 9-14
På de følgende dagene blir det mye reising. (Dere tar med all baggasje på denne turen og kommer ikke tilbake til Arequipa før om 6 dager). Ta nattbussen (Cruz del Sur) til Cusco og legg dere for eksempel inn på Prisma hotel som ligger et par kvartaler fra Plaza de Armas i Inkahovedstaden. En av dagene i Cusco bør du bruke på å gå rundt i smågatene som omgir Plazaen. Dra innom Katedralen å se de flotte utsmykningene, gå opp smalgaten til høyre for katedralen og gå inn på Jack’s café (her gjelder det å ikke komme midt på dagen, for da er cafeen full). Gå langt oppover slik at dere får utsikt over alle takene som er dekket av takstein. En annen mulighet er å ta taxi opp til Christo Blanco (kristusstatuen), et flott sted for å ta fine bilder av byen.

Den andre dagen i Cusco blir så brukt til tur til Machu Picchu. Dere blir hentet i buss på hotellet og deretter kommer en togtur til Aguas Calientes – den siste byen før Machu Picchu. Derfra blir dere kjørt med buss opp 800 høydemeter til det arkeologiske vidunderet. En guide viser dere rundt og forteller om ruinene og dere får så gå rundt på egenhånd. Buss, tog og buss før dere er på hotellet igjen sent på kvelden. En slitsom dag, men så absolutt verdt det.

Den tredje dagen blir brukt til reise til Puno. Her kan man enten velge å dra med en turistbuss som har guide eller man kan ta en buss som Power og oppleve en eksotisk busstur hvor det selges kjøtt på bussen. Den sistenevnte er omtrent ti ganger så billig som turistbussen.

Puno ligger på 3825 meter over havet ved Titikakasjøen. Her er dere nødt til å dra ut å besøke de flytende sivøyene. Dessverre hadde nok ikke familiene på de 53 flytende øyene bodd der hadde det ikke vært for turismen, Likevel er det artig å se hvordan det Quecha-snakkende folket bodde der før i tiden. Dersom dere orker er Isla Taquile verdt et besøk. Båtturen er da nærmere 3 timer hver vei og dere får oppleve dans og smake på ørret fra Titikakasjøen og hilse på menn som strikker for å få den beste dama.

En av dagene bør brukes til å gå blant markedene i byen. Her finner du skikkelige peruanske damer slik man ser dem i reiseboka: Enorme skjørt, sterke farger, to fletter og en bowlerhatt på hodet. Puno er på en måte eksotisk og du føler virkelig at du er i Peru. En stor kontrast til Lima.

Dag 15
Tilbake i Arequipa kan det være greit å slappe av å gå i litt kjente omgivelser. Gå ut å spis god mat på Crepissimo (prøv pannekake med bringerbær og vaniljeis til dessert) og besøk klosteret Santa Catalina.

Dag 16-17
Det tar 4-5 timer med buss fra Arequipa til Nasca. Man må opp i småfly for å se linjene ordentlig. Flere av reiseselskapene rundt plaza de Armas i Arequipa tilbyr turpakker.

Dag 18
Tibake i Arequipa kan det være lurt å gjøre siste innkjøp før siste dagen. Alpakkaull, luer og gensere, keramikk eller hva det måtte være. Se nederst på innlegget for shopping-tips.

Dag 19-20
Rundt Arequipa ligger tre høye fjell. Det mest karakteristiske er vulkanen el Misti som rager 5825 meter over havet. Bli med på en todagers tur og kom på toppen. Gaten Santa Catalina ligger rett ved hovedtorget (Plaza de Armas) i byen og her er det mange selskaper som tilbyr guiding til toppen for en billig penge. Å stå på toppen er bare helt rått!

Dag 21 hjemreise

For å booke hoteller anbefales booking.com
For reiser med utgangspunkt i Arequipa anbefales Vikinka Travel som drives av en nordmann. Gode priser og veldig profesjonelt.
Gode resturanter i Arequipa: Zig Zag, Ekeko, La Italiana, Paladar og Crepissimo.
Overnatting i Colca-dalen: Colca Lodge

Shopping

Arequipa
I Arequipa finner du både gammelt og nytt. Det siste halve året har det dukket opp tre store kjøpesentre i byen som selger merkvarer på lik linje som i Norge, men ofte til en mye bedre pris: Nike, Adidas, Quicksilver, Reef, har egne butikker. I tillegg finnes det store supermarkeder som Plaza Vea og Wong, hvor utvalget er helt på linje med hjemme. Når man besøker Peru er det gøy å kjøpe noe litt peruansk. I gaten Santa Catalina finnes det flere suvenirsjapper som selger øreklaffluer, smykker, ullgensere og småkeramikk. Frukt og småelektrisk og annet nips kjøpes på markeder som San Camilo eller Siglo Veinte. Å gå på disse markedene er en opplevelse i seg selv.

Cusco
Inkahovedstaden er tydelig preget av å være en turistby. Det ser en på hva som selges. Det finnes en butikk som jeg ønsker å anbefale. Den selger kermaikk: kopper, skåler og bilder. Keramikkerket er Seminario og vil for mange være et stilig minne å ha med seg hjem. Butikken ligger rett ved siden av McDonald’s på Plazaen.

God tur!

For å lese andre poster om Peru på eventyreren.no, gå her

Det var en knallfin dag da vi dro avgårde i Landcruiseren oppover fjellsiden. På taket stod noen Trek-sykler godt festet. Vi kjørte fra rundt 2400moh som Arequipa ligger på, og opp til radio- og kommunikasjonstårnene på Sørsiden av Chachani på 4800m. Med knær, albuer og hode beskyttet satt vi utfor med en helt fantastisk utsikt mot vulkanen el Misti (5825). Med bilde og filmepauser brukte vi 2 timer ned fjellet. Terrenget var en blanding av sand og stein, til tider veldig humpete, men heldigvis hadde syklene gode dempere. En veldig gøy tur!

Er du noen gang i Arequipa og ønsker å kjøre ‘downhill Chachani’ kan selskapet Vikinka Travel anbefales. Det ligger på Plaza de Armas (hovedtorget) og drives av en nordmann, som gir gode priser. Se en filmsnutt fra sykkelturen under:

Store ødeleggelser
Grunnet kraftig regn i februar ble jernbanen som fører fra inkahovedstaden Cusco til Aguas Calientes skylt i ut i elva flere steder. Jeg sitter på turisttoget ved siden av et australsk pensjonistpar som endelig skal få oppfylle drømmen sin: Machu Picchu – The Lost City of the Incas! Vi gikk alle på toget på en provisorisk stasjon og togturen tok litt over en time. Flere steder på turen kjørte toget sakte og vi så rett ned i elva, og  jammen fikk jeg ikke øye på noen togskinner som stakk opp av vannet. Det er fortsatt høy vannføring i elva Urubamba. Litt av noen krefter. Vi ankom etterhvert Aguas Calientes, som er den siste byen før Machu Picchu. Her ble en balkong på en av resturantene feid ut i elva under det verste vanntrøkket 5 uker tidligere.

Oppover
Fra Aguas Calientes (2000 moh) drar vi oppover og oppover i buss. Guiden vår Oscar forteller at det vanligvis er opptil 2500 turister på Machu Picchu på en dag. Jeg ser rundt meg og konstanterer at 700 er mer enn nok. Bussen tar oss oppover en vei som minner om Trollstigen, bare at den ikke er asfaltert. På 2400 meter over havet stopper bussen og vi stiger ut i folkemylderet. Det er ikke lov å spise på området så endel velger å stappe i seg litt ved inngangen før turen begynner.

Spektakulært
En ting er å se bilde fra ruinene, men det er ingenting i forhold til å stå der selv. Helt utrolig at inkafolket klarte å bygge dette og så nøyaktige de var. Det er ikke brukt kiler og steinklossene passer perfekt oppå hverandre. Til og med oppå Huayna Picchu (den høyeste toppen som alltid vises på bilder) er det bygget hus, helt utrolig. Inkabyen ble oppdaget av den amerikanske historikeren Hiram Bingham så sent som i 1911. Guiden vår forteller oss at mesteparten av keramikken, smykkene og kunsten som ble funnet i ruinene er i USA og det er fortsatt diskusjoner om hvem som egentlig har rett på funnene.

Dyrt, men vel verdt pengene
Å dra til Machu Picchu koster penger. Selve inngangsbilletten er ikke så gal, men toget til Aguas Calientes koster. Tilsammen, kostet det nå i april ca. 1200 norske kroner for en dagstur fra Cusco. Start i 9-tida og tilbake i 23-tida. Men Inkabyen er definitivt verdt pengene, en helt utrolig natur! I 1983 ble kom Machu Picchu på UNESCOs verdensarvsliste. Det er best å dra hit på høsten eller våren. Om vinteren er det sommer i Peru og regntid. Noe som gjør muligheten for dårlig vær større. Om sommeren (den norske) er det vinter i Peru og det kan bli kjølig om morgen og kveld. Kombinert med Cusco er Machu Picchu absolutt noe av det en må få med seg i Peru.

Ved Den Norske Skolen i Juliaca Peru flyr det kolibrier rundt hver eneste dag. De er raske, så en bør være klar med kameraet:

For å se flere kolibrier fra Peru, gå hit

Byen Mejia ligger cirka 2 timers kjøring fra Arequipa, Perus nest største by. Med så kort avstand fra en stor by, så har endel rike peruanere feriehus her nede. Og Norsk Luthersk Misjonssamband har et feriested der som misjonærene flittig bruker. Den Norske Skolen i Peru og en avdeling fra Bolivia dro i begynnelsen av mars på svømmeuke, det vil si all svømming foregikk i basseng siden bølgene som slår innover stranda er enorme. Foruten svømmemerker, strandaktiviteter og leker, så fikk både lærere og elever oppleve uvanlig dyreliv.

På stranda satt en pelikan og ventet på å dø. Det er visst slik de gjør. Vanligvis er de i sjøen og fanger fisk, men den dagen de setter seg på stranda er de enten så gamle at livet snart er over eller de er skadet og innser at nå skal de dø. Der sitter den til livet er over og da kommer kalkungribbene (Kalkunkondorene) og forsyner seg.

For å se bilder av flere fugler i Peru, sjekk ut Tor Egil Høgsås sin side: Birds in Peru

Cusco er en flott by med rundt 360.000 innbyggere. Hit kommer det mange turister som skal eller har vært på Macchu Picchu. Så og si alle husene i byen har takstein, noe som er ganske spesielt i forhold til resten av Peru, hvor takene oftest er flate. Vi tok turen til Cusco fra byen Juliaca. En busstur på 6 timer som kostet 30 kroner per person. En ting som er verdt å se er den enorme katedralen på Plaza de Armas (hovedtorvet). Den ble startet på i 1559 og stod ferdig nesten hundre år senere. I katedralen er det en salig blanding av 1700-talls europeisk kunst og kunst fra Andes-kunstnere. Inngangspenger er s/25 rundt 50 kroner, men halv pris for studenter. Dessverre ikke lov å ta bilder der inne.

Vi gikk også oppover nordøst fra katedralen og innover smale gater bygd opp av Inka steinblokker. Utrolig hvor nøyaktige de var. De store steinene passer perfekt inn i hverandre. Her er det lett å se hva som er laget av inkaene og hva som er laget av spanjolene. Her finner du også den 12 sidede steinblokken. Egentlig ikke veldig interessant, men selvsagt godt gjort å lage en slik stein og få den til å passe (se stein nederst i midten i bildet under).

I Cusco finnes det flere museumer en kan besøke. The Pre-Colombian Museum, Museo Inka, Museo de Arte Religioso og Museo de Historia Natural er de mest kjente. Vi tok oss ikke tid til et museumsbesøk denne gangen. Lonely Planets PERU-guide anbefaler Museo de Arte Precolombio, som viser flere av Perus tidligere kulturer: tre, gull, sølv og keramikk er utstilt fra år 1250 f.Kr. og frem til 1532. For å få et ordentlig innblikk i hvordan Inkaene levde, besøk også Museo Inka.

Dersom en har flere dager på seg, kan det være interessant å ta en turistbuss rundt byen. Det er nok av folk som spør deg om både det og andre ting når du går rundt på Plaza de Armas. God mat har de i Cusco og den er heller ikke dyr. Pepperbiff og vin med bananasplit og kaffe til dessert under hundre norske kroner. Ellers er det deilig å bare sette seg ned på en uteresturant og se på alle menneskene som går forbi.

Nå skal det først være sagt at jeg (Erlend) bor i Juliaca på 3825 m, så det betyr at jeg er godt akklimatisert for denne høyden og derfor burde kunne løpe greit. Likevel, hva skjer når en løper så høyt oppe? Dersom en løper på flatmark går det greit og en puster bare litt mer enn en ville gjort ved havhøyde. Det går greit så lenge jeg ikke løper fort. For det merkelige her oppe er at tar du for hardt i så klarer du aldri å få tilbake krefter mens du løper, men blir mer og mer sliten og må stoppe til slutt. Spesielt gjelder dette oppoverbakker. Tar en for hardt i så må en raskt stoppe opp å ta pause.

Et doktorgradsstudium gjort ved Idrettshøgskolen i 2008 viser hva slags høyde som er optimal for at kroppen skal danne flere røde blodlegemer  (hemoglobin), og det er ikke 4000 meter. I  Altitude and Endurance Athletes – Effects of acute and chronic hypoxic exposure fant forskeren at når utøvere (sveitsiske landslagsutøvere i orientering, langrenn og friidrett) bodde 24-26 dager på rundt 2500 meter og trente på mellom 1000 og 1800 meter, økte total hemoglobinmengde med 5 prosent. Så 4000 vil derfor ikke være ideelt for best mulig form, for ikke bare bor jeg på nesten 4000, men trener så høyt oppe også. Men i alle fall: form vil jeg nå i alle fall komme i.

Løpe-Erlend

El misti eller Guagua-Putina som den også blir kalt hadde sist utbrudd i 1985. Vulkanen har tre hovedkratere og i det innerste ble det i 1998 funnet en rekke inka mumier funnet under en arkeologisk ekspedisjon ledet av  Johan Reinhard and Jose Antonio Chavez. Reinhard har æren for funnet av den mer kjente mumien Juanita.

Misti er mulig å bestige på en 8-9 timer på grunn av høyden en starter på. Det er to ruter en kan velge mot toppen. Den ene er rask, man begynner å vandre oppover fra 4500m. Den andre starter på 3400m og man overnatter på i underkant av 5000m. Vi (9 voksne og 4 barn) valgte den lengste utgaven og startet kl. 09:30 fra 3415m. I sekken var det sovepose, 6,5 ltr vann, varme klær, telt, mat, hodelykt og liggeunderlag. Av deltakerne, bor 7 av deltakerne i Juliaca på 3825m så turen opp til campen gikk veldig greit for store og små. Med panorama utsikt over Arequipa spiste vi middag i solnedgangen. Deretter bar det i teltet kl 19.00 utrolig nok. Vi fikk noen timers søvn før det var opp å gå kl 03.30. Mindre på ryggen og hodelykter på bar det oppover Mistis steinrøys. Samtlige utenom en person nådde toppen på formiddagen. Hodeverk og kvalme hos undertegnede – var så absolutt verdt det.

Vi benyttet oss av Zarate Expeditions og fikk for 50 dollar transport til og fra Misti, To måltider, lån av telt og liggeunderlag samt guide til topps. Det finnes flere reiseoperatører som arrangerer turer til Misti. Sjekk gatene rundt byens Plaza de Armas.

Misti på Wikipedia