Store ødeleggelser
Grunnet kraftig regn i februar ble jernbanen som fører fra inkahovedstaden Cusco til Aguas Calientes skylt i ut i elva flere steder. Jeg sitter på turisttoget ved siden av et australsk pensjonistpar som endelig skal få oppfylle drømmen sin: Machu Picchu – The Lost City of the Incas! Vi gikk alle på toget på en provisorisk stasjon og togturen tok litt over en time. Flere steder på turen kjørte toget sakte og vi så rett ned i elva, og  jammen fikk jeg ikke øye på noen togskinner som stakk opp av vannet. Det er fortsatt høy vannføring i elva Urubamba. Litt av noen krefter. Vi ankom etterhvert Aguas Calientes, som er den siste byen før Machu Picchu. Her ble en balkong på en av resturantene feid ut i elva under det verste vanntrøkket 5 uker tidligere.

Oppover
Fra Aguas Calientes (2000 moh) drar vi oppover og oppover i buss. Guiden vår Oscar forteller at det vanligvis er opptil 2500 turister på Machu Picchu på en dag. Jeg ser rundt meg og konstanterer at 700 er mer enn nok. Bussen tar oss oppover en vei som minner om Trollstigen, bare at den ikke er asfaltert. På 2400 meter over havet stopper bussen og vi stiger ut i folkemylderet. Det er ikke lov å spise på området så endel velger å stappe i seg litt ved inngangen før turen begynner.

Spektakulært
En ting er å se bilde fra ruinene, men det er ingenting i forhold til å stå der selv. Helt utrolig at inkafolket klarte å bygge dette og så nøyaktige de var. Det er ikke brukt kiler og steinklossene passer perfekt oppå hverandre. Til og med oppå Huayna Picchu (den høyeste toppen som alltid vises på bilder) er det bygget hus, helt utrolig. Inkabyen ble oppdaget av den amerikanske historikeren Hiram Bingham så sent som i 1911. Guiden vår forteller oss at mesteparten av keramikken, smykkene og kunsten som ble funnet i ruinene er i USA og det er fortsatt diskusjoner om hvem som egentlig har rett på funnene.

Dyrt, men vel verdt pengene
Å dra til Machu Picchu koster penger. Selve inngangsbilletten er ikke så gal, men toget til Aguas Calientes koster. Tilsammen, kostet det nå i april ca. 1200 norske kroner for en dagstur fra Cusco. Start i 9-tida og tilbake i 23-tida. Men Inkabyen er definitivt verdt pengene, en helt utrolig natur! I 1983 ble kom Machu Picchu på UNESCOs verdensarvsliste. Det er best å dra hit på høsten eller våren. Om vinteren er det sommer i Peru og regntid. Noe som gjør muligheten for dårlig vær større. Om sommeren (den norske) er det vinter i Peru og det kan bli kjølig om morgen og kveld. Kombinert med Cusco er Machu Picchu absolutt noe av det en må få med seg i Peru.

Ved Den Norske Skolen i Juliaca Peru flyr det kolibrier rundt hver eneste dag. De er raske, så en bør være klar med kameraet:

For å se flere kolibrier fra Peru, gå hit

Byen Mejia ligger cirka 2 timers kjøring fra Arequipa, Perus nest største by. Med så kort avstand fra en stor by, så har endel rike peruanere feriehus her nede. Og Norsk Luthersk Misjonssamband har et feriested der som misjonærene flittig bruker. Den Norske Skolen i Peru og en avdeling fra Bolivia dro i begynnelsen av mars på svømmeuke, det vil si all svømming foregikk i basseng siden bølgene som slår innover stranda er enorme. Foruten svømmemerker, strandaktiviteter og leker, så fikk både lærere og elever oppleve uvanlig dyreliv.

På stranda satt en pelikan og ventet på å dø. Det er visst slik de gjør. Vanligvis er de i sjøen og fanger fisk, men den dagen de setter seg på stranda er de enten så gamle at livet snart er over eller de er skadet og innser at nå skal de dø. Der sitter den til livet er over og da kommer kalkungribbene (Kalkunkondorene) og forsyner seg.

For å se bilder av flere fugler i Peru, sjekk ut Tor Egil Høgsås sin side: Birds in Peru

Cusco er en flott by med rundt 360.000 innbyggere. Hit kommer det mange turister som skal eller har vært på Macchu Picchu. Så og si alle husene i byen har takstein, noe som er ganske spesielt i forhold til resten av Peru, hvor takene oftest er flate. Vi tok turen til Cusco fra byen Juliaca. En busstur på 6 timer som kostet 30 kroner per person. En ting som er verdt å se er den enorme katedralen på Plaza de Armas (hovedtorvet). Den ble startet på i 1559 og stod ferdig nesten hundre år senere. I katedralen er det en salig blanding av 1700-talls europeisk kunst og kunst fra Andes-kunstnere. Inngangspenger er s/25 rundt 50 kroner, men halv pris for studenter. Dessverre ikke lov å ta bilder der inne.

Vi gikk også oppover nordøst fra katedralen og innover smale gater bygd opp av Inka steinblokker. Utrolig hvor nøyaktige de var. De store steinene passer perfekt inn i hverandre. Her er det lett å se hva som er laget av inkaene og hva som er laget av spanjolene. Her finner du også den 12 sidede steinblokken. Egentlig ikke veldig interessant, men selvsagt godt gjort å lage en slik stein og få den til å passe (se stein nederst i midten i bildet under).

I Cusco finnes det flere museumer en kan besøke. The Pre-Colombian Museum, Museo Inka, Museo de Arte Religioso og Museo de Historia Natural er de mest kjente. Vi tok oss ikke tid til et museumsbesøk denne gangen. Lonely Planets PERU-guide anbefaler Museo de Arte Precolombio, som viser flere av Perus tidligere kulturer: tre, gull, sølv og keramikk er utstilt fra år 1250 f.Kr. og frem til 1532. For å få et ordentlig innblikk i hvordan Inkaene levde, besøk også Museo Inka.

Dersom en har flere dager på seg, kan det være interessant å ta en turistbuss rundt byen. Det er nok av folk som spør deg om både det og andre ting når du går rundt på Plaza de Armas. God mat har de i Cusco og den er heller ikke dyr. Pepperbiff og vin med bananasplit og kaffe til dessert under hundre norske kroner. Ellers er det deilig å bare sette seg ned på en uteresturant og se på alle menneskene som går forbi.

Nå skal det først være sagt at jeg (Erlend) bor i Juliaca på 3825 m, så det betyr at jeg er godt akklimatisert for denne høyden og derfor burde kunne løpe greit. Likevel, hva skjer når en løper så høyt oppe? Dersom en løper på flatmark går det greit og en puster bare litt mer enn en ville gjort ved havhøyde. Det går greit så lenge jeg ikke løper fort. For det merkelige her oppe er at tar du for hardt i så klarer du aldri å få tilbake krefter mens du løper, men blir mer og mer sliten og må stoppe til slutt. Spesielt gjelder dette oppoverbakker. Tar en for hardt i så må en raskt stoppe opp å ta pause.

Et doktorgradsstudium gjort ved Idrettshøgskolen i 2008 viser hva slags høyde som er optimal for at kroppen skal danne flere røde blodlegemer  (hemoglobin), og det er ikke 4000 meter. I  Altitude and Endurance Athletes – Effects of acute and chronic hypoxic exposure fant forskeren at når utøvere (sveitsiske landslagsutøvere i orientering, langrenn og friidrett) bodde 24-26 dager på rundt 2500 meter og trente på mellom 1000 og 1800 meter, økte total hemoglobinmengde med 5 prosent. Så 4000 vil derfor ikke være ideelt for best mulig form, for ikke bare bor jeg på nesten 4000, men trener så høyt oppe også. Men i alle fall: form vil jeg nå i alle fall komme i.

Løpe-Erlend

El misti eller Guagua-Putina som den også blir kalt hadde sist utbrudd i 1985. Vulkanen har tre hovedkratere og i det innerste ble det i 1998 funnet en rekke inka mumier funnet under en arkeologisk ekspedisjon ledet av  Johan Reinhard and Jose Antonio Chavez. Reinhard har æren for funnet av den mer kjente mumien Juanita.

Misti er mulig å bestige på en 8-9 timer på grunn av høyden en starter på. Det er to ruter en kan velge mot toppen. Den ene er rask, man begynner å vandre oppover fra 4500m. Den andre starter på 3400m og man overnatter på i underkant av 5000m. Vi (9 voksne og 4 barn) valgte den lengste utgaven og startet kl. 09:30 fra 3415m. I sekken var det sovepose, 6,5 ltr vann, varme klær, telt, mat, hodelykt og liggeunderlag. Av deltakerne, bor 7 av deltakerne i Juliaca på 3825m så turen opp til campen gikk veldig greit for store og små. Med panorama utsikt over Arequipa spiste vi middag i solnedgangen. Deretter bar det i teltet kl 19.00 utrolig nok. Vi fikk noen timers søvn før det var opp å gå kl 03.30. Mindre på ryggen og hodelykter på bar det oppover Mistis steinrøys. Samtlige utenom en person nådde toppen på formiddagen. Hodeverk og kvalme hos undertegnede – var så absolutt verdt det.

Vi benyttet oss av Zarate Expeditions og fikk for 50 dollar transport til og fra Misti, To måltider, lån av telt og liggeunderlag samt guide til topps. Det finnes flere reiseoperatører som arrangerer turer til Misti. Sjekk gatene rundt byens Plaza de Armas.

Misti på Wikipedia