Store ødeleggelser
Grunnet kraftig regn i februar ble jernbanen som fører fra inkahovedstaden Cusco til Aguas Calientes skylt i ut i elva flere steder. Jeg sitter på turisttoget ved siden av et australsk pensjonistpar som endelig skal få oppfylle drømmen sin: Machu Picchu – The Lost City of the Incas! Vi gikk alle på toget på en provisorisk stasjon og togturen tok litt over en time. Flere steder på turen kjørte toget sakte og vi så rett ned i elva, og  jammen fikk jeg ikke øye på noen togskinner som stakk opp av vannet. Det er fortsatt høy vannføring i elva Urubamba. Litt av noen krefter. Vi ankom etterhvert Aguas Calientes, som er den siste byen før Machu Picchu. Her ble en balkong på en av resturantene feid ut i elva under det verste vanntrøkket 5 uker tidligere.

Oppover
Fra Aguas Calientes (2000 moh) drar vi oppover og oppover i buss. Guiden vår Oscar forteller at det vanligvis er opptil 2500 turister på Machu Picchu på en dag. Jeg ser rundt meg og konstanterer at 700 er mer enn nok. Bussen tar oss oppover en vei som minner om Trollstigen, bare at den ikke er asfaltert. På 2400 meter over havet stopper bussen og vi stiger ut i folkemylderet. Det er ikke lov å spise på området så endel velger å stappe i seg litt ved inngangen før turen begynner.

Spektakulært
En ting er å se bilde fra ruinene, men det er ingenting i forhold til å stå der selv. Helt utrolig at inkafolket klarte å bygge dette og så nøyaktige de var. Det er ikke brukt kiler og steinklossene passer perfekt oppå hverandre. Til og med oppå Huayna Picchu (den høyeste toppen som alltid vises på bilder) er det bygget hus, helt utrolig. Inkabyen ble oppdaget av den amerikanske historikeren Hiram Bingham så sent som i 1911. Guiden vår forteller oss at mesteparten av keramikken, smykkene og kunsten som ble funnet i ruinene er i USA og det er fortsatt diskusjoner om hvem som egentlig har rett på funnene.

Dyrt, men vel verdt pengene
Å dra til Machu Picchu koster penger. Selve inngangsbilletten er ikke så gal, men toget til Aguas Calientes koster. Tilsammen, kostet det nå i april ca. 1200 norske kroner for en dagstur fra Cusco. Start i 9-tida og tilbake i 23-tida. Men Inkabyen er definitivt verdt pengene, en helt utrolig natur! I 1983 ble kom Machu Picchu på UNESCOs verdensarvsliste. Det er best å dra hit på høsten eller våren. Om vinteren er det sommer i Peru og regntid. Noe som gjør muligheten for dårlig vær større. Om sommeren (den norske) er det vinter i Peru og det kan bli kjølig om morgen og kveld. Kombinert med Cusco er Machu Picchu absolutt noe av det en må få med seg i Peru.