Foto: www.fredrikericsson.com

Ericsson skulle bestige K2 som en del av «Ski the Big 3» – å bestige og stå på ski ned verdens tre høyeste fjell. Han skal ha blitt dratt med et skred rundt 1000 meter nedover og antas omkommet.

Erfaren og forsiktig
Fredrik Ericsson blir i Dagbladet av kamerat Tormod Granheim betraktet som en forsiktig kar som flere ganger snudde dersom det ble for risikabelt. Av tidligere topper, så har Ericsson besteget og kjørt ned Shisha Pangma (8012m), Gasherbrum 2 (8035m) samt han har forsøkt seg på Kangchenjunga (8586m) og K2 (8612m) tidligere. De siste årene har prosjektet ”Ski The Big 3″ vært i fokus.

Ekspedisjonen avbrutt
Ericsson var med på ekspedisjonslaget ledet av østerrikeren Gerlinde Kaltenbrunner. Kaltenbrunner og resten av ekspedisjonsdeltakerne har avbrutt ekspedisjonen og er på vei nedover igjen. Kaltenbrunners mann Ralf Dujmovits snudde allerede i går, etter et steinras.

Foto: www.fredrikericsson.com

Ulykkesfjellet K2
Til sammenligning med Everest som har 2% risiko så har K2 25-30%, pga av muligheten for snøras og uvær. I forfjor døde nordmannen Rolf Bae i et ras på K2. Tormod Granheim, som var en nær venn av Ericsson, mistet også en annen svensk kamerat i 2006: Thomas Olsson falt ned fra Everest. Selv har Granheim sluttet å prøve seg på de mest risikofylte fjellene.

Sjekk ut videoen under fra Ericssons forsøk på Dhaulagiri (8167m) i 2007:

Foto: www.norwayrun.net

Ambisiøst
Fra Nordkapp til Lindesnes er det drøye 2500 kilometer. Dersom en løper det på 40 dager så blir det i overkant av 60 km hver dag, med andre ord halvannen maraton hver dag i 40 dager! Dette er ikke noen treningstur akkurat. Men nå er ikke Erik Nossum helt ny når det gjelder løping heller. Han startet sin løpskarriere som 42-åring i 1995 med å fullføre New York City Marathon på nærmere 5 timer. Siden da har han fullført ca 70 maraton- og ultraløp samt mange andre kortere løp. I tillegg organiserte og deltok Erik selv de første 8 dagene av Worldrun2 fra Nordkapp til Karigasniemi i Finland i 2008. Han har løpt flere lange landeveisdistanser som f.eks. den 188 km lange turen fra Oslo til Fagernes på bare to dager i mai 2009. Når det er sagt, så skal mesteparten av Norway Run foregå på asfalt, noe som igjen øker faren for belastningsskader.

Foto: www.norwayrun.net

Ikke første gang
Selv om løpeturen til Nossum er revolusjonerende på flere måter, så er det ikke første gang noen løper distansen Norge på langs.Erlend Johansen fra Risør løp fra Lindesnes til Nordkapp i 2003. Den turen ble gjort uten følgebil, men med sekk på ryggen og depoter langs ruta. Johansen brukte 85 dager på løpeturen. Når Nossum kommer i mål neste uke, så står han likevel med en tøff rekord som det skal bli interessant å se hvordan holder seg i fremtiden.

Gi ditt bidrag
I tillegg til rekordforsøket, er et mål med denne turen å samle inn penger til Aktiv mot kreft. På websiden til Nossum er det mulig å gi et bidrag. Målet er 100.000 kroner, et mål de er langt fra å nå, så dersom du er innom nettsiden, husk å bidra!

www.norwayrun.net

Foto: www.kapptilkapp.no

De tre kameratene satt og pratet sammen på Blindern i 2006. Den gang var det en ide. Den skulle det vise seg å virkelig bli noe av. 25. august 2009 tråkket de i vei på sin livs sykkeltur. De hadde to mål for ekspedisjonen. Det første var opplevelser og inntrykk, mens det andre var å samle inn 500.000 kroner til UNICEF-prosjektet Schools of Africa og sette fokus på miljø og utvikling gjennom blogging fra turen.

Opplevelser
Turen gikk over Finnmarksvidda, gjennom Finland og Øst-Europa til Tyrkia, og videre gjennom Syria, Jordan, Israel, Egypt, Sudan, Etiopia, Kenya, Tanzania, Malawi, Zambia, Zimbabwe og Botswana til Sør-Afrika. Masse opplevelser og minner, spesielt trekker de frem gjestfriheten i Øst-Europa. De ble invitert hjem i husene til folk de møtte langs ruta, og kom dermed innpå forskjellige mennesker. De syklet tilsammen gjennom 21 land, møtte kulde og surt vær i Øst-Europa og kom over 3000 meter i Etiopia.

Foto: www.kapptilkapp.no

Ikke bare fryd
Det farligste stedet de syklet var i trafikken Sør for St. Petersburg. I 60-70 mil sørover var det høy fart og dårlige veier, og trailersjåførene drakk alkohol på bensinstasjonene. Noe sykdom har det imidlertid blitt på ekspedisjonen. Jørn ble matforgiftet hele 10-11 ganger på turen. Noen ganger slapp han fra det med en dags pause, mens andre ganger varte det lenger. Spesielt tungt var det da han ble syk i ørkenen i Syria. Da måtte han sykle i tre dager før de fant et sted hvor de kunne slappe av.

Innsamling
“Ingen sykkelekspedisjon er komplett uten en veldedig sak.” skriver gutta på sin webside. Målet var å samle inn 500.000, et kanskje litt for ambisiøst mål. For øyeblikket er det innsamlede beløpet 120.000 kroner og det er absolutt mye penger som kan være med å gjøre en forskjell. Prosjektet Schools of Africa skal gi skolegang til fire millioner barn i det sørlige Afrika innen utgangen av 2009. Den totale rammen for prosjektet er 50 millioner USD. Prosjektet startet i 2004, og så langt har 3,6 millioner barn fått bedret skolehverdagen sin. Innsamlingen fortsetter likevel selv om guttene har nådd kapp Agulhas. Vil du være med å støtte Unicef-prosjektet Schools of Africa? Gå inn her og bidra!

www.kapptilkapp.no

Foto: www.epicmoments.no

Tre dagers snøvær gjorde at faren for snøras var stor og Aleksander Gamme og Petter Nyquist valgte å gi seg. De fikk aldri det værvinduet de håpet på og gav snudde derfor før det andre toppstøtet. Sterk vind førte til 36 timers ufrivillig stranding på et improvisert krypinn, samt at teltet deres i camp 3 var fylt av snø på grunn av en åpen lufteluke. Noen tøffe siste dager for guttene:

Planen var å flytte opp til camp 3 sammen med to spanjoler
og to slovakere og støte sammen. Men i camp 2 fant vi teltet vårt
ramponert av vinden ( ja, det er vanskelig å bardunere ned en skråning..)
og måtte improvisere et lite krypinn i en steinrøys. Etter en
selsom natt våkner vi til sterk vind, og får et ufrivillig 36 timers
opphold i en kokong på 6300 meter. Slovakerne snur, spanjolene
forsvinner og camp 3 venter oss med en ny overraskelse.
Teltet med soveposer, dunbekledning, kameraer og annet utstyr har
stått i mot kastevindene. Det var bare litt synd at vi hadde glemt
å lukke en lufteluke.. Det tok en halvtime å tømme teltet for snø,
for bare å konstantere at det aller meste var kliss vått.
To dundresser og noen timers hvile i russernes telt ble redningen.
Ved midnatt er vi tilbake i camp 3 på 7200 meter. Skuffet,
men også lettet over å ha tatt den riktige beslutningen. Og
fornøyde med at vi forsøkte nok en gang. Vi pakker opp og
bestemmer oss for å fortsette helt ned til basecamp. Ned
isfeltene fra camp 3, de snirklete rapellene til camp 2 og
den bratte nedstigningen ned til breen. En magisk natt, verdt
et kapittel i seg selv. En time etter morgenlyset kaster de første
faklene på K2, slukner vi i det varme kjøkkenteltet på moreneryggen.
Nå er vi på vei ut av fjellene med kurs for Askole og Skardu.

Foto: www.epicmoments.no

Tyve kilo lettere, men med en velfylt ballast erfaring og
opplevelser rikere. Vi legger ikke skjul på at vi gleder oss til
sommer og sol i Norge. Og ikke minst ser vi fram til å holde
foredrag på Fjellfilmfestivalen i september. Vi har selvfølgelig
spart mange godbiter og håper å se så mange som mulig på Turtagrø.
(epicmoments.no)

Broad Peak (K3 eller Faichan Kangri) er verdens tolvte høyeste fjell med sine 8047 meter over havet. Fjellet ligger mellom Kina og Pakistan og er en del av Gasherbrum-massivet. Broad Peak er fortsatt ikke blitt besteget av nordmenn. Eirik Tryti snudde i 1991 på 7800 meter – også han ble stoppet av dårlig vær.

Dersom du ønsker å se film fra Aleks og Petters ekspedisjon bør du komme på Fjellfilmfestivalen som holdes på Turtagrø fra 10.-12. september. For å lese mer om festivalen og programmet, gå til www.fjellfilm.no

Andrew Skurka (28) sine siste ekspedisjoner har vært lange turer utenfor allfarvei i Alaskas villmark, på Island, Coloradoplatået og i California. Skurka har som den første noensinne gjennomført to enorme turer solo: The Great Western Loop (11.000 km) og den 12.500 km lange Sea to Sea ruta. Den førstenevnte er en sammenkobling av 5 store turstier i USA: the Pacific Crest Trail, Pacific Northwest Trail, Continental Divide Trail, Grand Enchantment Trail og Arizona Trail. Ekspedisjonen Sea to Sea, som Skurka gjennomførte I 2005 gikk fra Atlanterhavet til Stillehavet gjennom det nordlige USA og Canada. Begge turene gjennomførte han alene. Eventyreren.no snakket med Skurka like før han la i vei på Alaska-Yukon ekspedisjonen i vår.

Du går alene langt utenfor allfarvei i flere måneder av gangen. Hva er det som driver deg og får deg til å gjøre dette om og om igjen?

Min motivasjon er opplevelser og utfordringer. Når jeg sier opplevelser, så tenker jeg på det å ha et lengre forhold til mine omgivelser, det enkle livet, og det å ikke bli distrahert av noe mens jeg for måneder av gangen mot et enkelt mål, eller år dersom man regner med forberedelsestiden også. Utfordringen er både fysisk og mental, hvor den sistenevnte absolutt den største.

Hva pakker du for en tur somt he Great Western Loop?

Jeg pakker så lett jeg klarer, så vekt er en av faktorene som spiller inn. Men for meg er også funksjonalitet, holdbarhet, effektivitet og miljø faktorer som jeg vektlegger. For en 3 sesongstur som the Great Western Loop så veier sekken drøye 3,5 kg, det vil si uten mat og drikke. For en total oversikt over hva Skurka pakker for de forskjellige langturene sine, se utstyrslista på websida http://www.andrewskurka.com/advice/gearlists.php. Der vil du finne utstyrlister fra alle hans vandringer.

Jeg gjetter at du ikke akkurat blir rik av å dra på disse turene dine, så hvordan lever du av å være eventyrer?

Riktig, Jeg tjener lite (viss noe i det hele tatt) mens jeg er ute på tur, så derfor må jeg tjene pengene mellom turene mine. Min inntekt kommer hovedsakelig fra foredrag, privat turguiding, villmarksinstruksjoner og litt skriving for blader, kart-sett guider osv. Sponsorer gir ikke en jevn nok inntekt så jeg forsøker å tjene penger på andre måter og heller dyrke utstyrssamarbeid når det gjelder sponsorer, slik som La Sportiva og GoLite. Når jeg tjener penger, forsøker jeg også å bruke minst mulig – det utrolig hvor lite man kan klare seg med dersom en er nøktern.

Du drar snart ut på ekspedisjonen Alaska-Yukon, kan du fortelle oss litt hva den går ut på?

Alaska-Yukon Expedition er en 7600 km og 7 måneder lang tur rundt i Alaska og Canadas Yukon. Denne ekspedisjonen får alt annet til å se ut som trening, og på en måte har alt annet vært nettopp det. Turen skal gjennomføres på ski (1800 km), til fots (3000 km) og i en liten oppblåsbar båt (2000 km). Høydepunktene vil bli turen over Alaska området, hvor Nord Amerikas høyeste fjell Denali (McKinley) befinner seg, samt Wrangell St. Elias fjellene. Den 1600 km lange turen over Brooks området vil også bli ett av de store høydepunktene.

Hva er den beste opplevelsen du har hatt på dine turer?

Ja, det er som å spørre hvilket av sine barn man liker best – du vil ikke kunne få et ordentlig svar. Jeg kaller mine favorittøyeblikk for ”Wahoo! Moments” – de blir ledsaget med et høyt ukontrollert gledesbrøl og en sterk takknemlighetsfølelse av å få kunne oppleve dette. Jeg har Wahoo –øyeblikk på høye fjellpass, etter spennende møter med Grizzlybjørner og under kraftige regnstormer. Øyeblikkene er ikke nødvendigvis assosiert med skjønnhet eller moro, men med en følelse av at jeg opplever livet fullt ut.

For øyeblikket har Skurka gjennomført godt over halvparten av ekspedisjonen. Han blogger om ekspedisjonen her på National Geographic Adventure Magazine sin webside. Sjekk også ut Skurkas andre turer på www.andrewskurka.com

På forsommeren 2009 overlevde Jarle Trå flere netter på over 8000 meters høyde. Han ble reddet ned ved hjelp sherpaer og andre nordmenn. I ettertid ble han nødt til å amputere tærne sine på grunn av frostskader. Mount Everest-ekspedisjonen i 2009 har hovedfokus i boka som har fått tittelen Livet i fjella – og kampen for å overleve Everest.  Trå har vært på mange andre ekspedisjoner som også får plass mellom permene. Han har gått Norge på langs, syklet Norge på langs, Krysset Grønland på ski, besteget flere 8000 metere uten oksygen samt en rekke høye fjell i hele verden.

Boka gis ut på forlaget Vigmostad og Bjørke og vil være å finne i butikkhyllene den 14. september. Du kan forhåndsbestille den på forlagets nettsider. Som en liten smakebit, her kommer et lite utdrag fra hendelsen på Everest:

Den eine foten vert flytta framfor den andre i ein sakte, repeterande rytme. Eg tar ein kort pause kvar gong jumaren må flyttast forbi eit forankringspunkt. Eg setter meg av og til ned i snøen og nyter den fantastiske utsikta over Tibet og Himalaya. I horisonten i nordvest ser eg Shisha Pangma, og ein god del nærmare ligg Cho Oyu. Synet bringer tilbake gode minner frå suksessfulle ekspedisjonar til desse gigantane nokre år tidlegare. Eg hugsar følelsen idet eg sto på toppen. Den gode følelsen av å vera på toppen av eit fjell som ein har drøymt om i lang tid. Følelsen av å ha full kontroll over alle faremomenta rundt ein.

Lite anar eg om at den kontrollen akkurat no er i ferd med å forsvinne. Akkurat no er verdas høgaste fjell i ferd med å ta kontrollen over meg.

Foto: www.gamme.no

Petter Nyquist (31) og Aleksander Gamme (33) har gjort det til en livsstil å leve og prestere under verdens mest ugjestmilde forhold. Noen av utfordringene de vil måtte forholde seg til er kulde, frostskader, høydesyke, snøskred og bratte fjellsider i svimlende høyde. Dette er farer som det må lang erfaring til for å mestre, og de er inneforstått med at de er der på fjellets nåde. Den tynne luften vil være en stor utfordring når de må bære telt, mat og utstyr høyt på fjellet.

Livsstil og jobb

Hamarsingen Aleksander og Bæringen Petter representerer en ny generasjon eventyrere som reiser på opptil flere ekspedisjoner i året. Begge har ekspedisjoner delvis som jobb.  Det siste halve året har Aleksander syklet gjennom Sahara på tandemsykkel, guidet en skikryssing over Grønland. Petter har filmet til en dokumentar på Nordpolen, vært i Bulgaria og Tamok for å lage skifilm og holdt foredrag om Everestdramaet i 2009. Begge guttene har tidligere stått på toppen av verdens høyest fjell Mt Everest. Med mange lange turer bak seg kan gutta tillate seg å ha stor fokus på sprell og humor underveis. De vil oppdatere sin blogg daglig med både bilder, film og situasjonsrapporter. Følg deres blogg på epicmoments.no.

Ingen nordmenn nådd toppen

De hyperaktive eventyrerne skal forsøke å bestige en topp nordmenn forsøkte seg på for mer enn tjue år siden. Den kjente klatreren Stein P. Åsheim var med i den første norske Broad Peak ekspedisjonen.

- Når du har besteget verdens høyeste fjell, er det lett å tenke at alt annet blir enkelt.  I 1987 lå vi et sterkt norsk lag ved foten av Broad Peak i flere uker.  Med på laget var blant annet to ferske Everest-bestigere.  Det hjalp lite. 7200 moh ble vårt høyeste punkt etter at dårlig vær og stor rasfare stoppet oss. Ingen kan ta lett på en 8000-meter, men det hadde vært morsomt hvis vi nå fikk den første norske bestigningen av Broad Peak, sier Stein P. Åsheim. Eirik Tryti fra Asker har også satt fotspor på fjellet, dog ikke helt opp. I 1991 måtte han snu på 7800 meters høyde på grunn av dårlig vær.

Været blir jokeren

Avreise fra Norge er satt til 23.juni.  Fra Islamabad reiser ekspedisjonen videre opp til Skardu og Askole. Derfra venter en ukes trekkingtur inntil basecamp hvor guttene vil ha sin “sommerleir”. Av erfaring akklimatiserer de begge raskt og har god erfaring med høydesyke. Planen er å legge 2-3 camper høyere opp på fjellet før toppstøtet i slutten i juli. – Vi er to så og si heltids eventyrere. Nordpolen og Everest er steder vi er lommekjent, og begge har omlag 200 reisedøgn  i året. Destinasjonene er relativt utradisjonelle,  Everest, Grønland, Nordpolen, Himalaya, Sahara, Borneo. Dette er vår første ekspedisjon sammen og allerede under pakkingen av utstyret fikk vi kjenne på at vi jobber godt sammen, sier Petter Nyquist.

- Sammen har vi mye erfaring, men været og forholdene kommer til å bli en joker. Det er mye som skal klaffe for at alt skal gå veien, men vi er selvfølgelig optimistiske,  sier Aleksander Gamme som antar at dette blir den første av flere ekspedisjoner de gjør sammen.

Følg ekspedisjonen på www.epicmoments.no.

Sissel forteller at de dro inn til basecamp McKinley den 8. mai og måtte ligge i high camp i 6 dager og vente på bedre vær. Hun prøvde å nå toppen 24. mai, men måtte snu etter 2 timer på grunn av sterk vind. Klatrelaget forsøkte igjen den 25. mai og nådde toppen på en strålende dag. Eventyreren.no gratulerer!

Sissel Smallers webside

Hvor godt kjenner du til det høyeste fjellet på hver kontinent? Prøv Eventyreren.no’s 7 summits quiz.

QUIZ: 7 SUMMITS

Inntil for to år siden var Jens A. Riisnæs ukentlig på NRK-radio og svarte på spørsmål på “Ut i Verden”. UTE har gjenskapt det populære programmet, og i “UTE i Verden” blir globetrotteren intervjuet av programleder Gunhild Dahlberg.

I de to første programmene, som ligger på nett nå, svarer Riisnæs blant annet på hvor du bør dra på fjelltur i Europa og hvor du bør reise for å oppleve en ferie med størst mulig kontraster. Senere legger vi ut flere sendinger.

Podcastene ligger i høyremargen på forsiden av UTEs nettside.

www.utemagasinet.no

Eide ble nylig intervjuet av Explorersweb.com om turene han arrangerer med L’atitude AS. I tillegg til å ha krysset Gønland 7 ganger, har Eide klatret 6 av de 7 summits og en rekke 6000 meter topper i Sør-Amerika. Ifjor satt Eide sammen med Rune Midtgaard, Morten Andvig og Mads Agerup rekorden for raskeste skitur fra Ronne-Filchner til Sydpolpunktet (90° Sør).

I tillegg til Grønlandskryssinga i mai arrangerer Christian Eide og L’atitude 5 turer til over Grønland, tre av dem har fortsatt ledige plasser. Men tiden flyr, så vær rask dersom du har håp om et slikt eventyr denne sommeren.

Intervjuet “Keep moving is my way” på Explorersweb.com

L’atitude.no

-