PORTRETT AV JENS STOLTENBERG
UTE tok sommerpraten i Romsdalen, før den fatale 22. juli. I UTE fkan du lese om statsministeren som trives best på fjellet når han har ferie.

UTLADALEN
Jotunheimens og Norges vakreste dal mener mange. Vi tok turen gjennom dalen – som ble en laaangt tur..

SURFING I CAPE TOWN
Med barn på tur kan du gjøre det meste – også dra på surfetur til Sør-Afrika.

NORGES BESTE UTE-STED
Rauma, Digermulen, Rjukan eller Sogndal. UTE skal kåre Norges beste UTEsted, og det er du som har det siste ordet. Les om de fire kandidatene, som UTEs journalister har avlagt et besøk.

VIA FERRATA
Jernveier i fjellet? Hva er det? Bli med til Italia og oppdag en ny turverden. Her får du luft under fjellskoene, godt sikret i fjellet.

PADLETIPS I DALANE
Lars Verket er lommekjent i Dalane – få gode tips til padleturene sør i Rogaland!

ESKIMORULLE
Nå er det på tide å lære seg kajakkrulla! UTEs kajakkeskpert gir deg gode tips på veien.

VERDENS VAKRESTE FJELL
Dette er en historie om verdens vakreste fjell, en pose seigmenn, og om det å hjelpe hverandre med å nå drømmene våre. UTEs fotograf Matti Bernitz har besteget Ama Dablam.

RIMELIG TURUTSTYR – HODLER DET MÅL?
Hvorfor må man alltid ha det dyreste utstyret? Kan det ikke holde med jakka til halve prisen? Vi har testet rimelig utstyr på miniekspedisjon.

FJELLSTØVLER
UTE har testet fjellstøvler til høstens turer.

Foto: www.hvitserk.no

Aconcagua er det høyeste fjellet i Sør-Amerika og derfor også en av 7 summits – det høyeste fjellet på hvert kontinent. Fjellet ligger i Andesfjellene på grensen mellom Chile og Argentina. De fleste av turoperatørene Eventyreren.no lenker til tilbyr turer til denne toppen. Man regner med rundt 3 uker for å komme til toppen, slik at kroppen skal bli godt nok akklimatisert underveis. Prisene fra Norge varierer med hvilket selskap som velges. De fleste ligger på mellom 40-50.000 kr. Les mer om de ulike turene ved å følge lenkene her

Foredraget som holdes på North Face-butikken er om Hvitserk & Eventyrreiser sin tur til Aconcagua.

Hva: Foredrag om Aconcagua
Hvor: North Face-butikken i Hegdehaugsveien, Oslo
Når: Tirsdag 13. september kl. 18.00

Villmarksliv testet kun middagsretter, og hver enkelt produsent har kun levert én rett innenfor de ulike kategoriene kjøtt, fisk, kylling, vegetar og pasta. Enkelte av rettene kan selvsagt inneholde f.eks. både kjøtt og pasta. To testgrupper på til sammen åtte personer har deltatt. De som har testet, har ulik erfaring med slike matretter. Noen er storforbrukere, mens for andre var dette deres første møte med slik turmat. Testen er ikke gjennomført som en blindtest.

Under tilberedningen er desilitermål og stoppeklokke brukt i forhold til anbefalt vannmengde og hvor lenge retten skal hvile i posen før den skal være ferdig. Det er brukt kokende vann, og de rettene som tilberedes i pose, har fått «hvile» i romtemperatur på ca. 20 varmegrader. Etter påfylling av vann ble det rørt med skje. Under hvileperioden ble posene ristet lett flere ganger, og til slutt ble det rørt med skje igjen for å få fordelt vannet på best mulig måte.

Slik er karakterene gitt

Totalkarakteren er gitt ut fra disse tre vurderingene:

Smak: Det viktigste er at maten smaker godt. Vektlagt med 40 %.

Kaloriinnhold: Vi mener at en middagsporsjon minst bør inneholde ca. 600 kalorier. Vi har ikke tatt hensyn til hvilke ingredienser som gir kaloriinnholdet. Vektlagt ut fra totalinnhold i rettene og sammenlignet innbyrdes. Vektlagt med 30 %.

Brukervennlighet: Hvor lang tid tar det å tilberede maten? Stemmer oppgitt tid med det en opplever i praksis? Hvordan er emballasjen utformet? Har f.eks. posene nivåmerking for vannmengde? Blir det mye oppvask og søppel? Vektlagt med 30 %.

Vinneren
Real Turmat Kylling Karri er den eneste retten som får toppkarakter i denne testen. Den får full pott på nesten alle delkarakterene. 5 av 18 produkter i testen får nest beste karakter. Av disse fem får Globetrotter Turmat Tyrkisk kjøttgryte toppkarakter 6 for smak, mens både Globetrotter Turmat Speedy Gonzales (pasta) og Mountain House Pasta med lasagnesaus får 6 for kaloriinnhold.

Les hele testen her

For flere tester, se lenger ned på hovedsiden til Eventyreren.no

Allemannsretten står lovfestet i Friluftsloven fra 1957, som gir deg rett til å ferdes i og oppholde deg i norsk natur. Den gjelder når du er i skogen, på fjellet, sjøen og elven, i vannene – uavhengig av hvem som er grunneier. Du kan også høste av naturen: plukke bær, sopp og blomster, eller fiske saltvannsfisk.

DINE RETTIGHETER OG PLIKTER
Du har rett til å ferdes og oppholde deg i naturen, men det skal foregå med forsiktighet og du skal ta vare på naturen der hvor du ferdes. Fri ferdsel og opphold skal foregå uten nevneverdig ulempe for andre. Allemannsretten tar sikte på å regulere bruken, slik at skadene på naturmiljøet blir minimale, og at konfliktnivået dempes. Stedene du kan gå omfatter utmark og innmark (halve året). Begrepet utmark omfatter skog, fjell, myr, lynghei, holmer og skjær, og det utgjør størstedelen av landet. Det meste av arealene som ikke er aktivt i bruk, kan dermed benyttes til friluftsliv, både sommer og vinter.

Når bakken er snødekt eller frosset, kan du også gå over innmark, med unntak av perioden mellom 30. april og 14. oktober. Med innmark menes hustomt, gårdsplass, dyrket mark, engslått,
kulturbeite og skogplantefelt. Derimot skal man ikke ferdes på hustomt, hyttetomt, hager eller inngjerede arealer.

AKTIVITETER OG ALLEMANNSRETTEN
Allemannsretten gjelder først og fremst til fots eller på ski, da gjelder retten i utmark hele året. Det er litt annerledes dersom en ønsker å sette opp telt. Det er i utgangspunktet tillatt å ta opphold over alt i utmark, unntaket er når du befinner deg nær opp til der folk bor. Det kan altså være steder hvor du kan gå, men hvor du ikke kan slå deg ned for å sole deg eller bade.

Å tenne et bål er en av allemannsrettene, selv om dette ikke følger av friluftsloven. Husk bare å bruke tørt virke til brensel, og at du ikke lager bålet på bart fjell. Da vil fjellet kunne sprekke og ta skade. Slokk bålet når du forlater stedet. Det er forbudt å gjøre opp ild i skog og mark i tiden 15. april til 15. september.

Videre er det lov å drive skikjøring, vindseiling, elvepadling, fjellklatring og paragliding. Husk å rydd opp etter deg og ta hensyn til andre i naturen. Noen steder må en også ta hensyn til enkelte arter kan være utsatt for forstyrrelser på vinteren, som reinsdyr, som lett flykter når den ser mennesker nærme seg.

OPPSUMMERING
Så hva er det en må huske på? Allemannsretten gjelder hele året i utmark. Når bakken er snødekt eller frosset, kan du også gå over innmark, med unntak av perioden mellom 30. april og 14. oktober. God tur!

Du kan lese mer om allemannsretten på Direktoratet for Naturforvaltning sine nettsider

EVENTYRLEGE HIMALAYA
Britisk naturprogram. Himalaya ser vakker og livløs ut. Men i denne filmen får vi se at den mektige fjellkjeden har rikelig med vann og mat til dyr og mennesker. Det harde klimaet har gitt dyra ekstra styrke. Også menneskene er forma av omgivelsene, og de fremstår som mildere og med gode evner til samarbeid.
Norsk kommentar: Ola E. Bø.
Spilletid: 49 minutter
Tilgjengelig frem til 09.09.2011
Se programmet her

JENTER TIL KILIMANJARO
Cecilie Skog og åtte venninner til Afrikas topp. Verdens høyeste frittstående fjell er en av de hardeste turene som friluftsmennesker prøver seg på. Cecilie Skog har vært der flere ganger, og for første gang tar hun med seg søsteren Monica til sin eventyrlige verden. 8 jenter som aldri har forsøkt å bestige høye fjell skal nå prøve å nå toppen av Afrika på 5895m. Det blir en tøff tur – på godt og vondt – gjennom et fantastisk landskap!
Se programmet her

LARS MONSEN
Eventyreren og friluftsmannen Lars Monsen har hatt flere serier som er blitt sendt på NRK TV de siste årene. På Nett-TV finnes et arkiv som inneholder tips og triks, Canada på tvers, på tur med Lars Monsen og den siste serien, Uten Grenser, hvor Monsen hadde med seg 11 funksjonshemmede på kryssing av Nordkalotten.
Se Lars Monsen programmer her
Se Ingen Grenser her

Det er også mulig å se live tv på NRKs Nett-TV App til iPhone, iPad og iPod.
Søk den frem i App store og installér den – enkelt og gratis.
Les mer om NRK Nett-TV App her

Banff Mountain Film Festival er en internasjonal filmkonkurranse mellom verdens beste filmer innenfor fjellsport og fjellopplevelser. De beste filmene innenfor “friluftsfilm” vises og vinner forskjellige priser. Bredden på filmtilbudet er stort. Kategorier som vandring, reiser, skisport, klatring, kajakk, sykling, dokumentarer, kortfilmer, spillefilmer…, ja, praktisk talt alt er representert hvert år. Festivalen finner sted årlig den første helgen i november, i Banff, Alberta, Canada og året 2010 fylte festivalen 34 år!

Rett etter festivalen startes en World Tour med de beste filmene. Turen starter i Nordamerika. På den Nordamerikanske turneen besøkte mer enn 100.000 personer 250 visninger i 175 byer. Touren er nå i Norden og kommer til Oslo i slutten av september. Da har du mulighet til å få med deg en helaften med de beste filmene fra festivalen. Under følger visningsprogrammet i Oslo:

INTRO
A short introduction of films and activities.

THE ULTIMATE RIDE: STEVE FISHER
USA, 2009, 19 minutes
Directed by Erich Lyttle
Produced by Scott Bradfield
Classification: General – coarse language
Focus: Whitewater Kayaking

A LIFE ASCENDING
USA, 2010, 57 minutes
Directed and Produced by Stephen Grynberg
Website: www.alifeascending.com
Classification: General – no advisory
Focus: Ski Mountaineering, Culture, Human Story

INTERMISSION (PAUSE)

INTO DARKNESS
USA, 2010, 15 minutes
Directed and Produced by: John Waller
Classification: General – no advisory
Focus: Caving, Environment

CROSS COUNTRY SNOWBOARDING
Canada, 2007, 3 minutes
Directed by Adam Brodie
Produced by Geoff McLean
Classification: Parental Guidance
Focus: Spoof / Cross-country snowboarding

LAST PARADISE
(Banff Mountain Film Festival World Tour edit)
New Zealand, 2010, 26 minutes
Directed and Produced by Clive Neeson
Website: www.lastparadisefilm.com
Classification: General – no advisory
Focus: Human Adventure / Extreme Sports: Surfing, Skiing and others

THE SWISS MACHINE
USA, 2010, 20 minutes
Produced by: Nick Rosen and Peter Mortimer
Classification: Parental Guidance – coarse language
Focus: Climbing, Mountaineering

THE LONGEST WAY
Best Short Mountain Film
Germany, 2009, 5 minutes
Directed and Produced by: Christoph Rehage
Classification: General – no advisory
Focus: Human Adventure / Humour

Biletter til filmkvelden kan kjøpes på Oslo Sportslager (Torggata 20), RaaSport (Parkveien 19), Nomaden (Uranienborgveien 4), Vulkan, Klatrecenter (Maridalsveien 17), Sportsnet (Olav Vs gt 6). Pris er 150 kr. dersom biletten kjøpes i forkant av arrangementet. Det er rabatt for medlemmer av DNT-ung og FRI FLYT-abonnementer.

HVA: Filmaften: De beste filuftsfilmene fra Banff Mountain Festival
NÅR: Mandag 26. september kl 18.30 (dørene åpner 17.45)
HVOR: Edderkoppen, St. Olavsplass 1

Banff i Norge
www.banffcentre.ca/mountainfestival/worldtour

Denne dagen ønsker DNT å gi deg en smakebit av friluftslivet, forhåpentligvis en smakebit som gir mersmak! Tilbudene er gratis, og i den grad det koster noe, så er prisen for aktivitetene kraftig subsidiert. Turledere og aktivitetsledere er med på alle arrangementene, DNT ordner med bål og griller og setter opp busser der det er nødvendig. DNTs hovedsamarbeidspartner One Call gir alle en deltakerpremie. Denne dagen får du mulighet til å prøve noe du ikke har vært med på før!

Kom deg ut-dagen arrangeres av DNTs medlemsforeninger to ganger i året – i februar og september – og dermed kan du få delta i et mangfold av aktiviteter som spenner fra bading, klatring, topptur og naturstier sommerstid, til aking, topptur, skileik og isfiske vinterstid.

Turistforeningens lokallag rundt i Norge har egne program på Kom deg ut-dagen søndag 4. september. Sjekk Turistforeningens nettsider for å lese hva som skjer der du bor.

Ønsker du å få oppfylt en ekspedisjonsdrøm? Gå til Berghaus sin Facebook-side og les mer om kriteriene for å søke Berghaus-stipendet.

Cecilie Skog har besteget “Seven Summits”, samt flere 8000-metere, inkludert Mount Everest. I tillegg har hun hatt flere turer over Grønlandsisen, gått til verdens sydligste og nordligste punkt, samt gjennomført flere andre turer.

Cecilie tar publikum med tilbake på noen av turene som har vært med å prege henne de siste årene, samt de aller siste turopplevelsene hennes. I tillegg til å formidle livsglede og naturopplevelser snakker Cecilie om det å sette seg mål, og hvordan forberede seg både fysisk og mentalt i forkant av de store og krevende turene. Som jente har hun måttet finne nye løsninger på problemer som hennes mannlige kollegaer ikke har, og har måttet tenke utradisjonelt for å klare å snu tilsynelatende ulemper om til fordeler for seg selv.

Hun holder nå foredrag for alle som vil høre om turer og la seg inspirere! Foredraget varer ca. 70 minutter og holdes i det store auditoriet på Hamar Katedralskole.

Påmelding gjøres på hht@hht.no og betaling (kr. 100) skjer ved ankomst.

Hva: Foredrag med Cecilie Skog
Hvor: Hamar Katedralskole, det store auditoriet
Når: Lørdag 3. september kl. 19.00

For mer info om foredraget, gå til Hamar og Hedemarken Turistforenings nettsider

Litteraturfestivalen Fjellitteratur arrangeres av Stiftelsen Fjellkultur, som er etablert av Turistforeningen (DNT) og forlaget Fri Flyt AS. Fjellitteratur skal være et kulturarrangement som viser fram litteratur som omtaler fjell- og fjellsport. Fjellitteratur 2011 vil ha følgende program:

BOKBAD MED CECILIE SKOG
Cecilie Skog i samtale med Sigri Sandberg Meløy. Cecilie forteller om kryssingen av Antarktis og forteller om turene hun har skrevet om i sine bøker. Små og store turer veves inn i samtalen – og du vil helt sikkert også få høre litt om sommerens tur i kano på polhavet.

EN AFRIKANER PÅ GRØNLAND
Tété-Michel Kpomassie er en forfatter fra Togo – og som vi er svært stolte av å presentere på årets fjellitteratur. I 1957  er han innlagt på et misjonær-sykehus i hjemlandet og leser han en bok om eskimoene på Grønland. Han blir bergtatt av historien og bestemmer seg for å oppsøke menneskene som bor i isødet. Han bruker åtte år på å reise nordover, og bor 16 måneder på Grønland. Resultatet av overvintringen har blitt den strålende reiseskildringen ”En afrikaner på Grønland”. Til Fjellitteratur kommer Tété-Michel Kpomassie for å holde foredrag om boka!

ET MUNTERT BLIKK PÅ NORSK SKIHISTORIE
Egentlig hadde vi gledet oss til å ta i mot forfatter Thor Gotaas på fjorårets festival, men han ble forhindret fra å komme. Derfor er vi veldig glade for at han dukker opp i år. Gotaas skal snakke om langrennets oppkomst og egenart – skihistorien fra de eldste tider og fram til i dag. Skihistorien er full av pussigheter og rare påfunn, friske personligheter og legendariske typer. Standardverket om langrennssportens historie i Norge, Først i løypa (2003), kom i revidert og utvidet utgave i oktober 2010. Gotaas forteller om det seriøse og kuriøse i norsk langrenn, og drar linjene fram til vår tid.

DER INGEN SKULLE TRU AT NOKON KUNNE BU
”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” er en av de mest populære fjernsynsseriene NRK har sendt de siste årene. Mer enn 1,2 millioner seererhar fulgt programmet. Nå er tiende runde av serien under produksjon. Mannen bak programmene er Oddgeir Bruaset. Han har skrevet to bøker basert på fjernsynsserien, og en ny kommer neste år. Bøkene forteller om noen av de mest interessante stedene det er blitt laget program om, og om menneskene som lever der. Når Bruaset kommer til Finse, er det for å holde et foredrag om folket som ”bur der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Han leser utdrag frå bøkene, og han forteller om møter med mennesker som lever på en måte som for de fleste av oss virker usannsynlig og eventyrlig.

HELGE INGSTADS FORFATTERSKAP
Bladet Friluftsliv starter i høst en serie med mindre kjente og tildels upubliserte tekster fra Helge Ingstad sitt arkiv.  Randulf Valle, forfatter og reportajsesjef i Friluftsliv, leser utdrag fra og snakker om litteraturen Ingstad skapte med basis i sin tid som pelsjeger i Canada. Boka Pelsjegerliv burde være kjent for de fleste, men langt fra alt Ingstad opplevde i den canadiske villmarka fikk plass mellom denne bokas permer. Oppholdet i Canada ga også inspirasjon til romanen Klondyke Bill samt flere noveller, og vi kan finne spor av Ingstads egne opplevelser her.

NANSENS EKSPEDISJONSLITTERATUR
Doktorgrad-stipendiat Silje Solheim Karlsen skriver om Nansen fra en litterær synsvinkel. I år er det Nansen Amundsen-år, og Karlsen passer derfor svært godt på Fjellitteratur. Karlsen skal fortelle om hvordan Nansen skaper seg selv som polarhelt i ekspedisjonsbøkene sine. Særlig Fram over Polhavet er et nasjonalt helteepos med Nansen i hovedrollen, i tillegg til at det er en fortelling om en spektakulær ekspedisjon.  Også  klassikeren ”På ski over Grønland” og ”Blant sel og bjørn” ser vi at Nansen framstiller seg som en arktisk helt.

UTENDØRS HØYTLESNING
I fjor sto skuespiller Nicolay Lange-Nielsen og leste Nansens tekster på toppen av Store Finsenut.  Også i år er vi svært glade for at Lange-Nielsen vil ta toget til Finse for å utendørs høytlesning, men akkurat hva han skal lese og om det blir på Store Finsenut, ved blåisen på Hardangerjøkulen, ved Lordehytta eller St. Pål er foreløpig en overraskelse.

”ULV OG ENGEL” – KONSERT I RALLARMUSEET
Selv om han ikke vare en fjellmann, har Leonard Cohen en unik posisjon i Norge. Skuespiller  Nicolay Lange-NIielsen har i fire år pløyet seg ned i hans forfatterskap og liv med det for øye å samle det til en konsert/forestilling som syr sammen sentrale deler av hans forfatterskap og presenterer det for et norsk publikum. Forestillingen har fått svært gode kritikker og spilt for fulle hus landet rundt. ”Ulv og Engel” er en musikalsk reise gjennom ulike faser av Leonard Cohens liv: kvinnene, poesien, rusen; frustrasjonen, tvilen, selvransakelsen, ydmykheten, religionen. Forestillingen gir et innblikk i mannen bak myten, bestående av brev, sanger, romanutdrag, lyrikk, prosa og sitater -  alt oversatt til norsk og flettet sammen til en vev der alt henger sammen og kommenterer hverandre.

SKRIVEKURS
På Fjellitteratur har du en fantastisk mulighet til lære hvordan du skal skrive om friluftsopplevelsene dine. Friluftsmagsinet UTE stiller med en av sine dyktigste skribenter, enten Eivind Edslott eller Sigri Sandberg Meløy. Fra torsdag kveld og til søndag blir det teoriøkter og skrivetrening.Kursprogrammet er tilpasset festivalprogrammet på Fjellitteratur, og deltageravgiften inkluderer festivalpass. Kurset har begrenset antall plasser. Kanskje blir det en av årets kursdeltagerne som neste år leser høyt på Fjellitteratur??

FOTOWORKSHOP
Dagen før Fjellitteratur starter for fullt, på torsdag 13. oktober, stater fotograf Sverre Hjørnevik ett fire dager langt fotokurs for deg som vil lære å ta bedre tur- og naturbilder. Kursprogrammet er tilpasset festivalprogrammet på Fjellitteratur, og deltageravgiften inkluderer festivalpass. Kurset har begrenset antall plasser, og i fjor ble fotokurset raskt utsolgt.

Du kan lese mer om pris og påmelding på Fjellitteratur.no

Er du glad i fjell- og ekspedisjonslitteratur? Blir du med i forumet på Eventyreren.no kan du vinne en flott bokpakke! Les mer her

Vi går nå inn i siste halvdel av august og høsten nærmer seg. Kanskje er det tid for å tenke på ditt neste vintereventyr? Hvitserk og Eventyrreiser lanserte nettopp en rekke nye toppturer du kan bli med på. I vinter kan du velge mellom turer til Sunnmøre, Romsdalen, Jotunheimen, Lyngen, Lofoten eller Senja.

TOPPTURHELG I SUNNMØRSALPENE
Sunnmøre har ett utall vakre topper og skifjell, og i 2012 har Hvitserk to toppturhelger i Sunnmørsalpene. Med lokalkjent tindevegleder ser dere an været, snøforholdene og gruppas ønsker, men har topper som Skårasalen, Blåbretindene, Blæja eller Kolåstinden som mulige mål. Basen er på Villa Norangdal, et særegent og vakkert overnattingssted med rom med unik innredning og spennende fjellsporthistorie. Sammen med hvitserk spiser tre-retters middag og planlegger turene foran peisen i Slingsbystuen eller i det oppvarmede utendørs-boblebadet. Med bil, ferge og taxibåt reiser dere på begge sider av den vakre Hjørundfjorden – og i løpet av langhelgen er det lett å forstå hvorfor mange synes Sunnmørsalpene har topptur-Norges beste skifjell.

TOPPTURHELG I ROMSDALEN
Bli med til ett av landets aller flotteste toppturområder. Romsdalen har majestetiske skifjell med varierte nedkjøringer for alle ferdighetsnivåer. Hvitserk arrangerer to toppturhelger i Romsdalen denne vinteren, en lokalkjent tindevegleder som tar dere med til de fineste toppene og beste nedkjøringene! Basecamp er i et 300 år gammelt, nyrestaurert tømmerhus i Isfjorden – og veien er dermed kort til mange av de mest aktuelle turmålene. Været og snøforholdene avgjør hvor turene går, men klassikere som Blånebba (1320 moh) og Kirketaket (1439 moh) er to av mulighetene i umiddelbar nærhet.

Foto: www.hvitserk.no

SKIEVENTYR MED HURTIGRUTEN
I Nord-Norge reiser dere med Hurtigruten, av mange omtalt som verdens vakreste sjøreise, for å oppsøke de beste toppturfjellene i Lyngen, Kåfjordalpene, Lofoten og på Senja. I løpet av seks innholdsrike dager opplever du skikjøring i toppklasse, og med Hurtigruten forflytter vi oss to netter til nye skieventyr!

2000 METERE RUNDT LEIRVASSBU
I Jotunheimen er Leirvassbu utgangspunktet for toppturhelgene til Hvitserk. Et tjuetalls topper over 2000 meter rundt fjellstuen er mulige turmål på dagtid. Etter tur nytes god mat og og det blir hygge foran peisen på kvelden. Dersom forholdene gode, tar de lokalkjente guidene turgjestene med til noen av de flotteste og mest dramatiske skifjellene i Jotunheimen. Dette er en tur som gir muligheter for mange høydemeter – både oppover og nedover. Samler du på 2000-meters topper, kan dette bli helgen da du virkelig får satt mange kryss i boka og utvidet samlingen!

SKITRAVERS I LYNGSALPENE
Bare navnet Lyngsalpene får det til å krible i beina på toppturentusiaster. Det er bratt, vilt og vakkert! Hvitserk har plukket ut det aller beste i dette området og skal ta med en liten gruppe på en av de flotteste skitraversene det er mulig å gjennomføre – en utvidet versjon av den såkalte Jiehkkevarri-traversen. Med sine 1834 moh er Jiehkkevarri det høyeste fjellet både i Lyngsalpene og i Troms. Utsikten vi får i løpet av turen er nok til å målbinde både prinsesser og pratemakere, det finnes kort og godt ikke noe bedre sted enn toppen av Jiehkkevarri for å nyte utsikten av de alpine toppene som stuper ned i fjordene på begge sider av fjellmassivet.

Les mer om Hvitserk & Eventyrreiser sine toppturer her

JOSTEN PÅ LANGS MED BÆRERE
Bli med på tur over det europeiske fastlandets største isbre, Jostedalsbreen.
Sammen med Jarle Trå krysser dere gamle ferdselsveier mellom Nordfjord og Sogn med fantastisk utsikt over flate vidder, dype daler og majestetiske fjell! På turen er det også med bærere. Det å gå Josten på langs har blitt et prosjekt som de fleste fjellinteresserte nordmenn prøver å gjennomføre en gang i livet, kanskje på lik linje med å bestige Store Skagastølstind, Gaustatoppen og å gå Besseggen. Beretningene om denne storslagne turen lokker stadig flere til å forsøke seg. Du føler virkelig at du går på ”Norges tak”, og Jotunheimens stortopper lenger øst er stort sett de eneste som er høyere enn deg. Det at bærere er med på turen gjør at du ikke trenger å være redd for å måtte bære for tungt, men heller konsentrere deg om å nyte skituren og den flotte naturen. Turen er på 4 dager.

FJELLSKITUR TIL BAKKANOSI
Bakkanosi stuper nesten vertikalt ned i den grønNe Nærøyfjorden 1400 meter lenger nede. Den fantastiske utsikten ned i fjorden, til bygden Bakka og rett over på Beiskredsnosi gjør dette til et av de flotteste og mest dramatiske utsiktspunktene i de norske fjordene. Bli med på topptur!

Les mer om Jarle Trås Josten på langs med bærere og Fjellskitur til Bakkanosi her

Foto: www.jarletraa.no

JOSTEN PÅ LANGS
Latitude.no og Christian Eide arrangerer også skituren Josten på langs. Turen starter fra Fåbergstølen og går til Flatbrehytta. Du vil oppleve 2000-meter topper, majestetisk natur og ikke minst vil du få kjørt deg, for dette er ingen søndagstur. Den 3 dager lange turen krever rundt 10 timer på ski hver dag. Er du klar for en skikkelig utfordring? Bli Latitude på Josten på langs.

Les mer om Latitudes Josten på langs her

8000-metere 2012

Mount Everest
28. mars – 6. juni. Eco Expeditions

Cho Oyu
9. april – 22. mai. Eco Expeditions
1. sept. – 15. okt. Jarle Trå
4. sept. – 14. okt. Eco Expeditions

Broad Peak
8. juni – 31. juli. Eco Expeditions

Hvitserk og Eventyrreiser tilbyr også tur til Cho Oyu, men har ikke ledige plasser før i 2013. Les mer her.

Det kan virke som om enkelte mennesker er bygget for å leve i høyden. Den første som klatret de alle fjorten 8000-meterne, Reinhold Messner, toppet de fleste fjellene uten oksygen og alene. Hvert eneste år får turister problemer med høyden idet de skal besøke Colca-kløften i Sør-Peru. På vei dit kjører turistbussen over et fjellpass på 4900 meter over havet. Hvorfor er det slik at noen tåler høyden bra og akklimatiserer fort og andre ikke tåler noe særlig over 4000 meter? Det finnes det inget svar på. Man vet kun at hvor raskt kroppen venner seg til høyden varierer fra person til person og så er det en del andre faktorer som spiller inn på hvor høyt en vil klare å klatre.

• Gå kun 300 høydemeter hver dag over 3000 meter
• Gå høyt, sov lavt
• Drikk mye vann, man skal tisse hvitt
• Få i seg næring
• Få nok søvn i forveien – vær opplagt
• Bær minst mulig og ta pauser ofte

Vi var ved godt mot da vi la i vei på rundt 4900 meter med store sekker og mye vann. Da vi to-tre timer senere ankom teltleiren på 5100m kastet en av oss opp, en var svimmel, mens resten var slitne. Etter små akklimatiseringsturer litt lenger opp og et kveldsmåltid krøp vi inn i soveposene. Undertenede hadde fått en elendig sovepose og frøs store deler av kvelden og natta. I tretiden stod vi opp og begynte å gå. Etter noen få hundre høydemeter var det slutt for den første. Hundre høydemeter høyere var det stopp for to til. De som kom høyest ble ikke stoppet av hodeverk, men av at kroppen ikke orket mer – de var rett og slett for slitne. På vei tilbake kastet enda en opp og ikke før vi kom nedenfor 3000 meter, så følte alle seg vel igjen.

Noen fungerer dårlig over 5000 meter. Det må man bare ta til etteretning og heller finne andre turer eller sporter for den saks skyld som kan passe bedre. At man akklimatiserer dårlig betyr ikke at fjellturer er utelukket, men bare de veldig høye. Derimot er det kanskje andre drømmer som heller kan oppfylles? Andre type turer eller ekspedisjoner? Lykke til!

Eventyreren.no lenker til turer til følgende fjell under 5000 meter:

Mont Blanc
Atlasfjellene
Stetind
Storen
Mount Forel
Beerenberg

De så for seg store råker som skulle hjelpe dem å få nok kilometer hver dag. Råkene skulle vise seg å utebli. I løpet av de 13 dagene siden ekspedisjonens start har Skog og Gjeldnes kun møtt issørpe. Issørpen har gjort at dagsetappene har blitt mye kortere enn forventet. Det vil si at de aldri rekker isbryteren de hadde avtalt å møte den 27 juli, og ikke har de nok proviant for en lengre ekspedisjon heller. Så i går bestemte de seg for å snu. Det vil si at de nå ikke trenger å stresse, men heller nyte tilbaketuren, hvis man kan kalle det å padle i issørpe for noe man kan “nyte”.

Les selv hva Skog og Gjeldnes skriver om at de måtte snu her

Edderkoppen, apen og kolibrien. Vi har sett bildene mange ganger før og gledet oss til endelig å få se de spesielle figurene i sanden. Vi hoppet på nattbussen fra Arequipa og ankom Nasca by rundt kl. 8 om morgenen. Fra busstasjonen ble vi kjørt direkte til flyplassen utenfor byen. Der ble vi veid og deretter geleidet gjennom metalldetektoren. Flere fly har faktisk falt ned mens de har flydd for å se på linjene, vi ble fortalt at flysikkerheten er skjerpet det siste året. Nå er det kun to flyselskaper som får fly, og de skal være ordentlig.

Linjene var mindre enn jeg ville trodd. Vi fløy opp til 3000 fot, det vil si litt under en kilometer og fikk grei utsikt til figurene i sanden. Dessverre ble turen litt ødelagt av flyvinga. Alle ombord ble sjuke av flyets kraftige manøvrering, fra høyre til venstre og rundt i sirkel. Vi var 4 nordmenn i flyet og samtlige følte at oppkastet ikke var langt unna.

Hva Nascalinjene egentlig var til finnes det flere forskjellige teorier om. En av dem forteller at geoglyfene, som figurene kalles, ble brukt i vannritualer. En annen forteller at figurene ble brukt i ritualer knyttet til fruktbarhet. En tredje teori forteller at figurene er enorme astronomiske kalendere. Vi klarte å få øye på de fleste figurene: Ape, kolibri, edderkopp, hund, astronaut, hender, et tre, fisk. Figurene kom i 1994 på UNESCOs verdensarvsliste. Hvordan kan det ha seg at figurene ikke forsvinner i sanden? Været i Nasca er utrolig tørt og det blåser ikke. Veldig stabilt vær og minimalt med regn gjør at figurene bevares så godt.

Nascalinjene har fått stor plass i den siste Indiana Jones filmen, Indiana Jones og krystallhodeskallens rike. Litt artig når man har vært der selv. Da ser man riktignok filmskapernes kunstneriske friheter. For i virkeligheten finnes det ingen jungel og ingen fjell i nærheten av nascalinjene. Men litt moro likevel.

Vi fikk heldigvis dra å se på mumier fra Nasca-perioden (300 f.Kr – 650 e.Kr), noe som gjorde besøket til Nasca litt bedre. Vi så også på en imponerende akvedukt (vannsystem) som ble laget for 2000 år siden og som enda fungerer. Når det gjelder Nascalinjene, så de ikke i seg selv verdt 20 timer i buss. Men tar du med en guide og ser på mumiene, gravene, akvedukten og besøker et keramikkverksted, så må vi kunne si at Nasca er verdt et besøk. Husk spypose!

Nascalinjene på Wikipedia

De vil reise med kano, ski, truger og overlevelsesdrakter. Starten går fra Ward Hunt Island den 5. juni og foran dem venter 1000 kilometer med drivis, vann og snø. De vil bruke Ally kanoer, som både kan brukes som pulk og kano. Dette er noe helt annet enn hva Skog og Gjeldnes er vandt med fra før. Begge to er erfarne polfarere, men deres erfaringer strekker seg først og fremst til kaldt vinterlandskap ned mot -50 grader. Går alt etter planen vil de ankomme polpunktet, 90 grader nord, i slutten av juli. Der vil de bli plukket opp av en russisk isbryter som vil ta dem med hjem.

Les mer om ekspedisjonen her.

Rune Gjeldnes
Han er en polfarer, eventyrer og en eks marinejeger. Rune er den eneste personen i verden som har krysset de tre største isflakene: Grønland på langs, 3000 km unsupported, kryssing av Polhavet unsupported, fra Sibir til Canada i 109 dager, og i 2006 gjennomførte han den lengste skitur noensinne, 4804 km over Antarktis, solo og unsupported. Det arktiske hav er hans andre hjem med 260 dager på isen gjennom tre ekspedisjoner. Han var også leder av Amundsens lag på BBCs rekonstruksjon av kappløpet til Sydpolen mellom Amundsen og Scott. Har vært på flere jungel- og elveekspedisjoner. Rune bruker sine erfaringer og kunnskap fra både sitt profesjonelle liv, det militære, et liv ledet i kulden med en fysisk og psykiske belastninger. Ved siden han er profesjonell foreleser og forfatter, konsulent, fotograf, filmfotograf og glad. Webside: www.rune-gjeldnes.com

Cecilie Skog
Cecilie Skog er en verdensledende polfarer, profesjonell fjellklatrer og guide. Hun er den eneste kvinnen i verden som har fullført “Eventyrernes Grand Slam”: å bestige det høyeste fjellet på hvert kontinent (7 summits) i tillegg til å nå Sydpolen og Nordpolen, begge unsupported. Hun er den andre kvinnen som noen gang har gått på ski fra fastlandet til Nordpolen unsupported. I 2010 gikk hun unsupported og unassisted over Antarktis med Ryan Waters. Hun er en dyktig fjellklatrer med en bakgrunn som omfatter alt fra grad 5 isklatrer til sportsklatring og 8000 meter ekspedisjoner. Hennes erfaring fra Himalaya omfatter flere ekspedisjoner til Everest, K2, Cho Oyu og Shishapangma. Hun nådde toppen av K2 i 2008 under den første norske bestigningen. Hun er en begavet guide, forfatter og foredragsholder. Cecilie har en grad i sykepleie. Webside: www.cecilieskog.com

Begreper:
Unsupported: Uten hjelp av hund, motor eller vind (f.eks. vindseil/kite)
Unassisted: Uten hjelp utenfra under ekspedisjonen, (f.eks etterforsyninger levert ved fly)
Solo: Gjennomføre ekspedisjonen alene.

Testpanelet er bestående av studenter på linja Outdoor Adventure & Management i Åre i Sverige. Testmiljø har vært skiturer og vandreturer i Sverige i løpet av høsten og vinteren. Følgende merker er blitt testet: Fjällreven, Helsport, Marmot, Arctic Alpine Design, Exped, Hilleberg og Vaude. For å lese testen, følg lenken under.

www.utemagasinet.se

For flere tester, se lenger ned på denne siden.

Nordmennene som har vært askefast etter å ha krysset Grønland på ski, er blitt hentet fra Isortoq. Den siste gruppa er kommet seg trygt frem til Grønlands hovedstad Tasiilaq. Det vil si at alle de norske Grønlandsekspedisjonene nå venter på å få fly ut fra Grønland og Island. For å følge med hvordan det går og få oppdaterte nyheter om ekspedisjonene, se turoperatørenes facebook-sider:

Gamme.no på facebook

Hvitserk & Eventyrreiser på facebook

TRE DRØMMETOPPER: Noen fjell skiller seg ut fra mengden, og man kan ikke unngå å drømme om en tur til toppen. Les guiden til Store Skagastølstind, Romsdalshorn og Stetind.

VEGARD ULVANG: I Nansen-amundsen året 2011 skal Ulvang. sammen med en historiker, en forsker og en eventyrer, gå i Roald Amundsens fotspor til Sydpolen.

MED KAJAKK I GEIRANGER: En av verdens vakreste fjorder er ikke bare til pynt for turistenes fotoapparater. Vi tok med kajakken.

CHARTER I ALPENE: Hvorfor ikke legge fjellferien til alpene? Med fjellsko og ryggsekk får du fantastiske opplevelser.

DEN FØRSTE HYTTETUREN: Med to elleveåringer på sin første hytte til hytte-tur, tar vi turen til Vossafjellene.

ØRRETFISKE: Morten B. Stensaker er lommekjent blant Norges ørretvann. I UTE får du gode tips.

TREKANTEN: Den klassiske hyttetur-ruta gir deg tre flotte dager i fantastisk natur. Bli med til Trollheimen!

COWBOYLIV: Tre gutter uten hesteerfaring. Hvorfor ikke dra til Mongolia for å kjøpe seg hest, og være på tur i tre uker?

LETT TURUTSTYR: Hvor mange har ikke pakket sekken altfor full og tung for fjellturen. Lær hvordan du kan pakke lett!

TEST: UTE har testet 60 L sekker for hytteturen.

Ønsker du å få bladet levert i postkassa hver gang det kommer ut? Se her

Den Norske Dhaulagiriekspedisjonen lyktes lørdag 14. mai med å komme til toppen av verdens syvende høyeste fjell, Dhaulagiri. Dhualagiri er 8167 meter høyt og har vært forsøkt klatret av nordmenn tidligere, men først nå har det lyktes nordmenn å komme til toppen. Av ekspedisjonen på 6 var det 3 som snudde. Les mer om den norske forstebestigningen på ekspedisjonens blogg.

Thomas Svane Jacobsen måtte desverre gi opp forsøket på å nå toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest. Den 16. mai snudde han på grunn av kollaps. Han er kommet seg trygt ned i basecamp, men er skuffet og sliten. Dette var Jacobsens andre forsøk på å komme til toppen av verden. Les mer om Everest-ekspedisjonen på www.svanejacobsen.no

Jacobsen følger samme plan som sist, så det blir hviledag i leir 2 på selveste nasjonaldagen til Norge, 17. mai. Onsdag 18. mai blir det klatring til leir 3 hvor ekspedisjonen ble stoppet sist på grunn av dårlig vær. Det blir en lang, tøff dag opp den bratte Lhotse-veggen. Torsdag 19. mai videre til leir 4 på nesten 8000 m. Dersom alt går etter planen blir toppdagen fredag 20. mai.

Værvinduet skal nå være bra for perioden 19. – 21. mai. Lite vind. Varmere vær, det vil si at det er meldt om rundt minus 25 grader ved 8000 m. Noe snø på ettermiddagen/kvelden, men sannsynligvis mest snø under 6000 m.

Svane Jacobsen forteller selv om forventningene til forsøk nummer to:

Det ble kun noen få hviledager i baseleiren og jeg er veldig spent på hvordan beina reagerer på anstrengelsene allerede i morgen. Når jeg kom til baseleiren på fredag morgen var jeg fryktelig sliten. Lørdag morgen var leggene mine støle og stive, men i dag kjennes det mye bedre ut. Jeg bestemte meg for at det ble for ”dumt” å reise hjem uten å prøve en gang til. Selv om det krever masse mentalt, så håper jeg at hodet klarer å samle seg om å gjøre disse fire dagene; opp til leir 2, så til leir 3, så til leir 4 og så toppdagen. I tillegg kommer det en kjempelang økt med å komme tilbake til baseleiren.(fra www.svanejacobsen.no)

Eventyreren.no følger med og kommer tilbake med mer rundt toppdagen. For å lese mer om ekspedisjonen gå her. Les også intervjuet Eventyreren.no hadde med Svane Jacobsen før han dro fra Norge:

Intervju: Mot Everest

Vi tok fly inn til Iquitos fra Lima og ble innlosjert på et hotell like i nærheten av Plaza de Armas (hovedtorget) i byen. Iquitos ligger på en øy i starten av elva Amazonas. Herfra kan man bli fraktet i båt helt ut til Atlanterhavet, 3600 km lenger Øst, og det er mulig for båter på opptil 9000 tonn å seile helt inn til Iquitos. Vi ble hentet på hotellet morgenen etter for å dra på en tre-netters jungel tur. Vi var fire venner som hadde gledet oss lenge til å få oppleve en opplevelsesrik reise i verdens største regnskog. Den første dagen ble vi tatt med i elvebåt oppover Amazonas-elva og inn til en lodge i en sideelv. Iført gummistøvler og kamera gikk vi lenger innover jungelen og fikk møte en stamme. Det vil si en stamme som kun var der for oss turister, men likevel, det lot oss få innblikk i den tidligere kulturen i denne delen av Peru. Vi fikk se dans og fikk prøve spytterør. Spytterørene ble brukt som våpen for å fange dyr. Piler, dyppet i gift, ble blåst ut mot byttet. Stammefolket lever i dag av turismen, av inntekter fra kjøp av smykker, vesker og hengekøyer.

Noe av det store som guidene stadig prater om er Piraña, eller Piraya som det heter på norsk. Vi ble tatt med ut på noe som skulle være gode fiskesteder, hvor det ville være mulighet til å få piraya på kroken. Vi fisket og vi fisket, men fikk aldri så mye som ett napp. Det er tydeligvis en dårlig tid for fiske like etter regntiden.

Om ikke vi så en piraya, så fikk vi se Anakonda. Først møtte vi en død som lå i elva. Den hadde sannsynligvis blitt drept av mennesker. Dersom man skal ta livet av en slange av denne størrelsen (4-12 meter), så gjelder det å slå til rett etter den har spist, for da er den trett. Slangen vi møtte hadde enda en svær klump på kroppen etter byttet som ikke var fordøyd. Senere fikk vi holde en levende anakonda i halen! Den var imidlertid på et habitat for opptrening. Der var det også aper og tukaner. Av Perus 1800 fuglearter, så finnes 800 av dem i den peruanske delen av Amazonas.

Er en først i Iquitos, så må markedet Belem besøkes. Et utrolig stort marked med alt mulig levende og dødt. En møter lukter som en aldri før har luktet og ser ting til salgs som en ikke visste det gikk an å selge. Husk imidlertid å ha en lokal med på markedet, for det finnes mange lommetyver der.

Det er spesielt to ting jeg kommer til å huske fra denne jungelturen. Det første er kanoturen vi hadde midt i den tjukkeste våtjungelen. Vi var omgitt av enorme trær og et mangfold av insekter og kryp da det plutselig begynte å regne. Det første til at det samtidig regnet bark, blader og innsekter ned fra trærne. En etter en ble enten kløpet av en stor maur, skremt av en edderkopp eller pisket av en grein. Det hele ble en blanding av fryd, klaging og fasinasjon. Vi fikk også prøvd å slenge oss i en liane fra et over 40 meter høyt tre. Det andre jeg kommer til å huske fra denne turen er kanoturen vi hadde i mørket. Tenk deg at det er helt bekmørket og kun naturen som lager lyd. Hjemme i Norge ville det ikke vært mye til lyd, men her omgitt av alle mulige slags dyr, var det et spetakkel jeg ikke har hørt maken til. I tillegg til dette var himmelen stappfull av stjerner – en kjempeopplevelse.

Fakta om regnskogen i Amazonas:

• Verdens største regnskog på 6,8 millioner km2
• Det finnes (til nå) over 40.000 plantearter, 3000 fiskearter og 500 forskjellige pattedyr
• Elva Amazonas er verdens største elv målt i vannføring
• Regnskogen trues av nedhugging til fordel for beitemark, soyaplantasjer, jordbruk, gruvedrift, veier og tømmerdrift.

Iquitos på Wikipedia (engelsk)

Regnskogen i Amazonas på Wikipedia

Flere poster fra Peru på Eventyreren.no finner du her

Eventyreren.no har et forum for ekspedisjons- og eventyrlystne. Her kan du bli med å diskutere eventyr, ekspedisjoner, utstyr, fjelltopper, fjellturer, kajakkruter, sykkelturer, og alt annet du forbinder med eventyr. Foreløpig er det satt opp disse forumrommene: X-Grønland, 7 summits, Fjell i Peru, Antarktis, Nordpolen, Norge på langs og Løpeeventyr.

Forumet har to moderatorer, det er eventyrerne Jarle Trå og Christian Eide, som begge har god erfaring med ekspedisjoner på ski og i høye fjell.

Til sommeren trekker vi en vinner av alle nye medlemmer. Vinneren får en bokpakke med følgende bøker:

Livet i fjella av Jarle Trå (signert)
Drømmeturer i Norge av Randi Skaug (signert)
Mot Toppen av Randi Skaug (signert)
Det jeg ikke lærte på skolen av Erling Kagge (signert)
80 dager i Arktis av Baffin Babes

For å bli med i forumet og i trekningen av bokpakken gå her

Forumet

Konkurransen forutsetter minimum 20 nye medlemmer innen august 2011

Dette er en tur som tar utgangspunkt i de to alpelandsbyene Zermatt i Sveits og Chamonix i Frankrike, med en fantastisk ”grande finale” – en bestigning av Mt. Blanc (4810 moh.) – det høyeste fjellet i Alpene.

Zermatt og Chamonix er de to mest berømte stedene i Alpene, forteller Trå. Ingen steder i Alpene har du like svimlende omgivelser rundt deg. Å beskrive utsikten opp mot de gigantiske fjella som rager opp til 3800 meter over sentrum, ville blitt en orgie i superlativ og store ord. Det er rett og slett bare noe en må oppleve en gang i livet. Trå forteller at det som gjør at han personlig trives så godt i Alpene, er kontrastene mellom de store fjella og de koselige og intime alpelandsbyene med fantastisk mat, god drikke og spesielle kulturelle og historiske opplevelser.

Den Store Alpeturen er ment å gi deg det beste av det Alpene har å tilby. Akklimatiseringa starter i Zermatt, som er omgitt av noen av de aller flotteste 4000-meterne i Alpene, blant annet Matterhorn. Fordelen med Zermatt er at dere kan ta taubane eller tog opp til et startpunkt høyt oppe i fjella. På denne måten kan en nå verkelig høye fjell uten at en trenger gå tusenvis av høydemeter hver dag.

Les mer om Den Store Alpeturen på www.jarletraa.no

TEST: Tørrdrakter – Utemagasinet.no
TEST: Lette dunjakker – Utemagasinet.no
TEST: 7 ryggsäckar 45-55 liter – Utemagasinet.se
TEST: Exped Fold-Drybag – Gamme.no
TEST: Ulltrøyer – Utemagasinet.no

Følg med lenger nede på siden for flere tester…

Mange som besøker Peru kommer først til Lima og drar deretter til Machu Picchu for å få oppleve landets største turistattraksjon. Da går de glipp av mye. Machu Picchu er absolutt verdt et besøk, men det er også andre destinasjoner som en må besøke når en først tar turen til dette fantastiske landet. Under følger et eksempl på en 3 ukers reiserute.

Dag 1
Ankommer Lima og finner et greit hotel i Miraflores, som er det fine delen av Lima hvor det er ålreit å bo. To greie og billige hoteller er Suites Larco 665 (40$ natta per rom) og hotel Las Palmas. Ta for eksempel en Taxi Green fra flyplassen og inn til hotellet. Er det mer tid denne dagen kan dere gå ut å spise på en av resturantene rundt Miraflores.

Dag 2
Etter frokost på hotellet kan dere ta en taxi til Plaza de Armas (hovedtorget) og dra innom katedralen. Deretter er det fint å bare sette seg på en fortausresturant ved Parque Central de Miraflores og spise lunsj eller ta en kaffe og bare se på alle menneskene som går forbi. Senteret Larcomar er absolutt verdt et besøk. Den ligger nederst i gaten Larco og er i gåavstand fra begge de nevnte hotellene. Sett deg på en av resturantene med utsikt over Stillehavet, en helt fantastisk utsikt siden senteret ligger helt på kanten av stupet. På ettermiddagen kan dere ta turistbussen og få en rundtur i hovedstaden. Bussturen er interessant og stopper blant annet innom en veldig stilig vann- og lyspark. Billettene til busturen kjøpes i en salgsbu mellom Parque Kennedy og Parque Central de Miraflores.

Dag 3
På alle turer kan det være greit å ha en base. Et sted hvor en bor og hvor man kan komme tilbake til, slik at oppholdet ikke blir reising hele tiden. Arequipa, Perus nest største by, er en slik by hvor det er greit å ha base. Arequipa kalles Den hvite by på grunn av all den hvite vulkansteinen som brukes i husene. Plazaen (hovedtorget) er mye vakrere enn den i Lima. Moderne og mer eksotisk peru er godt blandet i denne millionbyen. Rundt Plaza de Armas er det en drøss av hoteller å velge mellom.

Etter å ha ankommet byen på tidlig ettermiddag og kommet til hotellet, så er det fint å dra ut å spise. Arequipa har veldig mange gode resturanter som både tilbyr tradisjonell peruansk mat som cuy eller rocoto relleno, eller biffer av f.eks lama og alpakka. En resturant som må besøkes er Zig Zag. Den ligger i gaten Melgar tre kvartal fra Plaza de Armas og serverer en veldig god triologi av kjøtt: Biff, alpakka og gris. Selve retten blir servert på en glovarm vulkansk steinplate og kjøttet holder seg derfor varmt gjennom hele måltidet. Resturanten åpner kl. 18.00 og en bør være tidlig ute for å få bord i 2. etasje – der er det koseligst.

Dag 4
Bruk dagen på å rusle rundt i byens gater. Kjøp suvenirer i gaten Santa Catalina og sett dere på en av resturantene i 2. etasje ved plazaen og ta en kaffe. Alpakkagarn er veldig mye billigere her enn i norge. Arequipa har et stort utsalg: Mundo de Peru som selger alpakka- og babyalpakkagarn. Markedet San Camilo er også verdt et besøk. Det ligger i gangavstand fra sentrum og her får du kjøpt alt mellom himmel og jord.

Dag 5-7
Dra til Colca-dalen. Turoperatører arrangerer 2 eller 3 dagers turer til Colca Canyon som har en fantastisk natur. Kløften er 4000m på det dypeste og det er godt mulig at dere får sett kondoren – verdens største flyvende fugl, med et vingespenn på 3 meter. Det er flere hoteller å velge mellom i colca, men dersom dere har råd til det, så anbefales absolutt Colca Lodge, som ligger i vakre omgivelser og som har varme kilder utendørs. Drar dere til dette hotellet anbefales en tredagers tur. Bruk dag nummer to til å vandre blant jordbruksterasser og gamle ruiner.

Dag 8
Tilbake i Arequipa kan det være greit å ta bustouren på 2 eller 4 timer. Engelskspråklige guide forteller fra hele byen mens det er lagt inn en del stopp på veien. husk caps og solkrem. På ettermiddagen/kvelden kan det være fint å gå ut å spise igjen. Ekeko i gågaten Marcaderes har god mat. Det har også News Cafe, som ligger i bydelen Yanahuara.

Dag 9-14
På de følgende dagene blir det mye reising. (Dere tar med all baggasje på denne turen og kommer ikke tilbake til Arequipa før om 6 dager). Ta nattbussen (Cruz del Sur) til Cusco og legg dere for eksempel inn på Prisma hotel som ligger et par kvartaler fra Plaza de Armas i Inkahovedstaden. En av dagene i Cusco bør du bruke på å gå rundt i smågatene som omgir Plazaen. Dra innom Katedralen å se de flotte utsmykningene, gå opp smalgaten til høyre for katedralen og gå inn på Jack’s café (her gjelder det å ikke komme midt på dagen, for da er cafeen full). Gå langt oppover slik at dere får utsikt over alle takene som er dekket av takstein. En annen mulighet er å ta taxi opp til Christo Blanco (kristusstatuen), et flott sted for å ta fine bilder av byen.

Den andre dagen i Cusco blir så brukt til tur til Machu Picchu. Dere blir hentet i buss på hotellet og deretter kommer en togtur til Aguas Calientes – den siste byen før Machu Picchu. Derfra blir dere kjørt med buss opp 800 høydemeter til det arkeologiske vidunderet. En guide viser dere rundt og forteller om ruinene og dere får så gå rundt på egenhånd. Buss, tog og buss før dere er på hotellet igjen sent på kvelden. En slitsom dag, men så absolutt verdt det.

Den tredje dagen blir brukt til reise til Puno. Her kan man enten velge å dra med en turistbuss som har guide eller man kan ta en buss som Power og oppleve en eksotisk busstur hvor det selges kjøtt på bussen. Den sistenevnte er omtrent ti ganger så billig som turistbussen.

Puno ligger på 3825 meter over havet ved Titikakasjøen. Her er dere nødt til å dra ut å besøke de flytende sivøyene. Dessverre hadde nok ikke familiene på de 53 flytende øyene bodd der hadde det ikke vært for turismen, Likevel er det artig å se hvordan det Quecha-snakkende folket bodde der før i tiden. Dersom dere orker er Isla Taquile verdt et besøk. Båtturen er da nærmere 3 timer hver vei og dere får oppleve dans og smake på ørret fra Titikakasjøen og hilse på menn som strikker for å få den beste dama.

En av dagene bør brukes til å gå blant markedene i byen. Her finner du skikkelige peruanske damer slik man ser dem i reiseboka: Enorme skjørt, sterke farger, to fletter og en bowlerhatt på hodet. Puno er på en måte eksotisk og du føler virkelig at du er i Peru. En stor kontrast til Lima.

Dag 15
Tilbake i Arequipa kan det være greit å slappe av å gå i litt kjente omgivelser. Gå ut å spis god mat på Crepissimo (prøv pannekake med bringerbær og vaniljeis til dessert) og besøk klosteret Santa Catalina.

Dag 16-17
Det tar 4-5 timer med buss fra Arequipa til Nasca. Man må opp i småfly for å se linjene ordentlig. Flere av reiseselskapene rundt plaza de Armas i Arequipa tilbyr turpakker.

Dag 18
Tibake i Arequipa kan det være lurt å gjøre siste innkjøp før siste dagen. Alpakkaull, luer og gensere, keramikk eller hva det måtte være. Se nederst på innlegget for shopping-tips.

Dag 19-20
Rundt Arequipa ligger tre høye fjell. Det mest karakteristiske er vulkanen el Misti som rager 5825 meter over havet. Bli med på en todagers tur og kom på toppen. Gaten Santa Catalina ligger rett ved hovedtorget (Plaza de Armas) i byen og her er det mange selskaper som tilbyr guiding til toppen for en billig penge. Å stå på toppen er bare helt rått!

Dag 21 hjemreise

For å booke hoteller anbefales booking.com
For reiser med utgangspunkt i Arequipa anbefales Vikinka Travel som drives av en nordmann. Gode priser og veldig profesjonelt.
Gode resturanter i Arequipa: Zig Zag, Ekeko, La Italiana, Paladar og Crepissimo.
Overnatting i Colca-dalen: Colca Lodge

Shopping

Arequipa
I Arequipa finner du både gammelt og nytt. Det siste halve året har det dukket opp tre store kjøpesentre i byen som selger merkvarer på lik linje som i Norge, men ofte til en mye bedre pris: Nike, Adidas, Quicksilver, Reef, har egne butikker. I tillegg finnes det store supermarkeder som Plaza Vea og Wong, hvor utvalget er helt på linje med hjemme. Når man besøker Peru er det gøy å kjøpe noe litt peruansk. I gaten Santa Catalina finnes det flere suvenirsjapper som selger øreklaffluer, smykker, ullgensere og småkeramikk. Frukt og småelektrisk og annet nips kjøpes på markeder som San Camilo eller Siglo Veinte. Å gå på disse markedene er en opplevelse i seg selv.

Cusco
Inkahovedstaden er tydelig preget av å være en turistby. Det ser en på hva som selges. Det finnes en butikk som jeg ønsker å anbefale. Den selger kermaikk: kopper, skåler og bilder. Keramikkerket er Seminario og vil for mange være et stilig minne å ha med seg hjem. Butikken ligger rett ved siden av McDonald’s på Plazaen.

God tur!

For å lese andre poster om Peru på eventyreren.no, gå her

Foto: www.hvitserk.no

Burma er Asias skjulte perle, men etter løslatelsen av Aung San Suu Kyi begynner turistene gradvis å finne veien til dette spennende landet. Hvitserk og Eventyrreiser har lagt opp en fantastisk 18 dager lang sykkeltur i landet, med gode lokale guider og teknisk turleder fra Hvitserk-kontoret. Reisevante gjester som har besøkt Burma er svært begeistret. Høydepunkter på turen:

Byen Rangon som har en unik orientalsk sjarm, i en blanding av eksotiske Østen og britisk kolonitid.

Videre får du oppleve Inle-sjøen, som ligger 1000 meter over havet, og er på tross av at den bare er 2-3 meter dyp, livsnerven for Intha-folket som lever av å fiske og dyrke grønnsaker og blomster i deres flytende hager. Sjøen er best kjent for sine “benroere” og spesielle fiskemetoder.

Bagan ligger langs bredden av Irrawaddy-elven og er et arkeologisk vidunder, med over 2000 templer og pagoder strødd omkring på den 40 kvadratkilometer store sletten. I sin glanstid, i perioden fra 1057 og til de mongolske rytterne i 1287 med Kublai Khan i spissen beseiret Bagans herskere, ble det oppført mer enn 13.000 religiøse bygninger i dette området.

Mandalay var burmesernes hovedstad da britene erobret den nordlige delen av landet i 1985 og forviste Kong Thibaw og Dronning Supyalat til ufrivillig eksil i India. Selv om hovedstaden senere ble flyttet til Yangon, har Mandalay med nærliggende Sagaing, Ava og Amarapura fortsatt med å være burmesernes kulturelle og religiøse sentrum inntil i dag. Men det er også en livlig handelsby, strategisk plassert som den er midt i landet som knutepunkt for handelsruter til og fra fjerne steder i Kina, Thailand og India.

Nå har du sjansen til å være blant de første som får oppleve det gyldne landet. Første tur blir arrangert i november og påmeldingsfrist er 15. april. Turen har norsk guide. Sykkeltur i Burma

I tillegg arrangerer Hvitserk & Eventyrreiser flere eksotiske turer både til vanns og til lands. Følg lenkene under for å lese mer om turene eller bruk nedtrekksmenyen ‘eksotisk’ øverst til høyre på nettsiden.

Kajakkeventyr i Amazonas
Fjelltur i Kasakhstan

LØRDAG 18. DESEMBER: STARTDAGEN NÆRMER SEG

Etter tur til Mt Vinson og ‘Last Degree’ (fra 89 grader til Sydpolen) med en del forsinkelser pga været, ser det nå endelig ut til at værgudene tillater at jeg kan bli føyet ut til Hercules Inlet for å starte på soloturen min til Sydpolen i morgen etter frokost. Det har vært kaldt og mye rufsete vær her nede hittil i sesongen. Turen jeg skal gå alene er på ca 1150 km. Jeg gleder meg virkelig til å komme i gang. Jeg vil antagelig bruke vel 30 dager på turen. Aldri før har jeg gått alene så lenge, så det blir spennende, og sikkert en fin og helt annerledes opplevelse enn jeg er vant med fra Grønlandskryssingene og turen til Sydpolen fra Messner Start med grupper.

I dag har det vært varmt på ALE basen på Patriot Hill, -4 grader. I morgen er det meldt -5 til 10 grader, litt nedbør og lite vind. Praktfullt! Det lover godt for skiføret. Jeg håper nå bare at sikten blir god nok til å fly i morgen. Blir jeg fløyet ut i morgen etter frokost gir det meg en god anledning til å starte pent med en litt kort dagsøkt.

Jeg gleder meg til å trekke pulk igjen og føle at kroppen fungerer slik jeg forventer. Denne turen har jeg planlagt og trent for i lang tid. Det har blitt mange hundre km i Nordmarka med trekking av bildekk i løpet av høsten. Det blir nok en utfordring for meg å ikke være for ivrig og starte for tøft.

SØNDAG 19. DESEMBER: LITT VÆRFAST – SÅ IGANG

Jeg våknet opp til en fin temperatur og sne i luften. I dag tidlig var det julestemning på ALE basen men ikke noe bra flyvær. Etter litt om og men bestemte pilotene seg for å forsøke å fly meg ut til starpunktet for turen, Hercules Inlet. Etter noen runder over landingsstedet måtte vi imidlertid returnere til ALE basen pga ‘whiteout’. Det var for lite kontraster til å lande på HI.

I løpet av dagen har jeg ligget værfast igjen og regnet med at jeg skulle forbli det i noen dager fremover. Men denne gangen har jeg hatt det veldig komfortabelt. Ute har det vært varmt, bare noen få minusgrader og tåke. Lite har minnet om Antarktis. Jeg har forsøkt å presse frem et smil og være hyggelig mot alle, og hygget meg med bøkene jeg har med. Jeg har imidlertid vært veldig utålmodig etter å komme igang, og jeg har kjedet meg litt til tross for hyggelige folk rundt meg. Det er det lenge siden jeg har gjort.

Men, kanskje hørte værgudene på mine bønner om flyvær, og kanskje fikk jeg her hjelp av andre på basen, for utpå kvelden fikk jeg ordre om å komme meg inn i flyet med utstyret. Det lave skydekket forsvant plutselig.

MANDAG 20. DESEMBER – dag 1: Endelig i gang

Lykke! Endelig er jeg i gang med turen på ordentlig etter å ha blitt fløyet ut sent i går kveld. Jeg overnattet der Twin Otteren slapp meg av. Det er ingen grunn til å mase avgårde.

Jeg våknet tidlig og hadde avmarsj kl 0730 – ivrig etter å komme i gang, men litt trøtt etter mye sosialt på ALE basen og forholdsvis mye å tenke på. Ingen ting skal glemmes. Denne turen har jeg planlagt godt. Den skal gå uten stress og improvisasjoner pga noe som er glemt eller ikke tenkt på. Jeg skal gå unsupported. Jeg skal mao ikke ha hjelp under veis annet enn i ytterste nødsfall. Pulken følte jeg på et vis ikke var like ivrig etter å komme i gang som meg.

I dag har jeg gått 10 1/2 økter a 1 time i forholdsvis bra vær og fin temperatur. Hver økt er indelt i 50 min. gange og 10 min. pause. Da fyller jeg på med vann og god mat. Dagen raste unna. Litt skremmende er det i grunnen at jeg ikke husker så veldig mye fra hver økt. Jeg har jobbet en del med å finne igjen teknikken med å gli godt på skiene og puste riktig for å spare energi. Det er viktig. Jeg har antagelig ca 2 mill. skisteg å gå til Sydpolen.

Jeg gikk tidlig i camp – ved 18 tiden. Her var det ingen naboer å ta hensyn til. Under middagen roet tankene seg omkring alt det positive som jeg har opplevd her i Antarktis den siste måneden. Jeg er litt trøtt men ikke særlig fysisk sliten. Jeg er veldig takknemlig for den hyggelige og fantastiske servicen jeg har fått av ALE (Antarctic Logistic & Expeditions LLC) under oppholdet på Union Glacier. Tusen takk!

TIRSDAG 21. DESEMBER – DAG 2: En dag i ‘white out’

I dag har jeg gått 10 økter uten å se forskjell på himmelen og sneen. Det har vært mentalt tungt å gå. Hvis dette fortsetter helt til Sydpolen må jeg vel legges inn på mentalsykehus etterpå. Men, det er faktisk min første hele dag med ‘white out’ noen sinne etter 9 grønlandskryssinger og en sydpoltur. Jeg oversender ikke bilde i dag. Dere kan heller se på et hvitt ark.

Ellers har forholdene vært fine. Jeg har sett to sastrugi og hatt 5 cm fin puddersne. Etter å ha ristet på GPSen noen ganger viste den fremdeles at utgått distanse ble på hele 42,9 km. Men slike dagsetapper blir det nok ikke fremover. Sastrugi og motvind kan fort sette ned farten. I morgen kveld har jeg ca 1000 km igjen av turen. Herlig!

Jeg takker for alle hyggelige hilsner. Det varmer i kulden. Jeg sender en spesiell takk til meteorolog Marc De Keyser på ALE basen. Værmeldingene dine stemmer like bra nå som på Grønland i høst.

ONSDAG 22. DESEMBER – DAG 3: En fin dag på isen

Ble vekket kl 0600 – avmarsj kl 0650. Benyttet dagen til å gå på ski og jeg endte opp med nesten en maratondistanse. Men ingen imponerende maratontid. Snaut 10 1/2 time på 41.7 km er for dårlig i et maraton.

Gikk i camp kl 1730. Jeg skal nå bruke 4 1/2 time i hyggelig tempo på diverse rutiner før jeg går til ro i soveposen kl 2200. Rutinene består bl.a. i: sette opp telt, binde fast pulken (den må jeg aldri miste), pakke ut utstyr, legge frem sne som skal smeltes, smelte sne, lage middag, se over utstyr, skrive dagbok og motta oppdatert værvarsel fra Marc på ALE basen. Kanskje rekker jeg også å se en film på Ipoden; Golden Eye med James Bond. Ja, hva hadde de gamle polfarerne sagt om de hadde sett dette? Det har vært lite vind i dag og dårlig sikt. Har hatt noen negative tanker om det. Ellers har jeg jobbet med å få til enda bedre rutine for oppsetting og innredning av leiren og for å få maten klar. Det er viktig å få maten (proteiner) i meg raskt så kroppen kommer i gang med restitueringen etter en lang dag. Bildet viser kjøkkeninngangen min.

TORSDAG 23. DESEMBER – DAG 4: Lille julaften – en fin dag

Jeg våknet opp til tåke som etter hvert gikk over til praktfullt solskinn på slutten av dagen. Været ble bedre enn varslet og jeg endte opp med 45.1 km og et stort smil i dag.

Dagen har rast unna. Jeg byttet til noen kortere hjemmesnekrede skifeller. Det ga bedre glid, litt dårligere feste, men godt utslag på utgått distanse. I dag har jeg gått 9 1/2 økter, og kommet 270 m høyere enn i går. Det fungerer svært bra å gå alene. Det eneste jeg ikke liker er å ikke ha muligheter til å skylde på noen andre om noe galt skjer. I dag veltet en kopp med vann i telte. Det var ingen tvil om hvem som gjorde det – dessverre.

FREDAG 24. DESEMBER – DAG 5: En julaften uten julefølelse

Det er underlig, og litt fascinerende at det er mulig å ikke få julefølelse på en julaften til tross for at det er nok med sne. Forklaringen er kanskje at julenissen bor på Nordpolen og jeg er for langt unna ham? Uansett, jeg gikk på ski i dag også. Jeg roet litt ned og gikk bare 9 økter og endte opp med 40.4 km. I perioder hadde jeg en litt slitsom vind i ansiktet. Jeg håper at den gir seg litt til i morgen.

Jeg takker for alle hyggelige julehilsner og ønsker dere alle en riktig god jul. Jeg sender en særlig hilsen til deg, Silje, og din familie.

LØRDAG 25. DESEMBER – DAG 6: En liten nedtur – bilspor!

Dagen har rast unna. Jeg startet dagen med noe frisk vind i mot. Den ga seg først da jeg gikk i camp. Den ekstra timen jeg fikk i ro i går ga resultater. I dag har jeg gått 47.2 km og passert 82 grader S. Nå er det bare 862 km i luftlinje igjen til Sydpolen. Men ikke forvent samme distanse i morgen som i dag. Da er det meldt mer vind og jeg skal dessuten opp noen meter.

Julemiddagen i går var ikke veldig spennende. Den besto som vanlig av en variant frysetørret mat, men i anledning dagen med en stor smørklump i. Selv om jeg har spist meg gjennom menyen diverse ganger de 4 ukene jeg har vært her nede så smaker maten fortsatt bra. Det jeg savner er imidlertid smeltet ost. Jeg gleder meg vanvittig til en real pizza i Punta Arenas.

Jeg er ikke alene på skitur her nede. En engelskmann (Chris Foot) går tur/retur Sydpolen. Han er snart på Polen. Det ryktes at han frykter at jeg skal spise opp depotene hans. Men han trenger ikke være redd for det. Det hadde vært verre om han hadde vært franskmann og etterlatt ost, rødvin og baguetter. Uansett, jeg møter ham sannsynligvis om to uker og ser frem til det.

Ellers fikk jeg en skikkelig nedtur i går da jeg møtte på noen bilspor(!) De stammet fra “Moon Reagan Expedition” som krysset Antarktis i desember. De fulgte samme linje mot Polen som jeg skal gjøre Jeg nekter å følge et bilspor til Sydpolen, så jeg stakk østover et stykke. Forøvrig fatter jeg ikke poenget med den ekspedisjonen. De forsket visst på hvordan det er å være bilfører i Antarktis!? Hvis det er er tilfelle så stiller jeg meg undrende til at det tillates bilbruk her hvor det er et uttrykt mål at naturen skal holdes renest mulig.

SØNDAG 26. DESEMBER – DAG 7: Frisk motvind – tungt

Dagen i dag har vært en dag hvor jeg har lært å sette pris på de fine dagene jeg har hatt til nå. Jeg har hatt 10 – 12 m/s vind rett i mot i hele dag. Det føles som om jeg har klort meg frem dagens 43.2 km. Jeg kjenner en form for sitring i kroppen. Blir det mindre vind i morgen? Marcs værmelding fra ALE basen angir minkende vind utover dagen, men ellers stort sett det samme været som i dag. Men det skal bli varmere her hos meg (-10) enn hjemme i Norge får jeg melding om. Men vinden gjør nok at jeg føler det kaldere.

Det meste blir rutine når en går på lange turer. Toalettbesøk skjer slavisk. Den lille pakken med tørrfisk spises med en gang jeg kommer inn i teltet. Middagen tilberedes rutinemessig. Den er klar 1 time etter jeg har gått i camp.

MANDAG 27. DESEMBER – DAG 8: Mindre vind og svært godt humør

En litt sterk motvind om morgenen roet seg utover dagen, og det ble til slutt 44.2 km. En km lenger enn planlagt. Det er ikke alllid lett å stoppe når en nyter godt skiføre.

Det var en nytelse å sette opp teltet i lite vind, slik var det ikke i går. Med pulken fortøyd krøp jeg inn i teltet og starter umiddelbart med snøsmeltingen. Det er viktig å fylle innpå kjapt for at kroppen skal restituere seg raskt. Jeg prøver alltid å ha beina strake. Bøyde knœr gir dårligere blodomløp og tregere restitisjon. Rett før jeg kom til camp passerte jeg 83. breddegrad. Dvs. at det nå kun er 7 grader igjen til Sydpolen. Distanse igjen er da: 7 x 60 min x 1,852 km/minutt) = 777 km.

Jeg takke for mange hyggelige hilsener med inspirerende tilrop.

TIRSDAG 28. DESEMBER – DAG 9: Litt motvind gjør susen

Det er godt å kjenne at kroppen lever og at jeg greier en hel dag med litt frisk motvind. Selvfølgelig roet vinden seg da jeg kom til camp. Vinden tok litt luven fra meg i dag. Jeg var litt sliten ved ankomst camp. Jeg er derfor fornøyd med 45.2 km. Det ble en km lengre enn planlagt. Men jeg får meg ikke til å snu og gå tilbake en km for å holde planen min. Årsaken til avviket fra planen er nok at jeg ikke er skjerpet nok. Livet her på isen er ganske enkelt og bekymringsløst. Det er ikke behov for å tenke 1-2 timer frem i tid.

ONSDAG 29. DESEMBER – DAG 10: ‘Whiteout’

45.2 km nesten som Bambi på glattisen. Ikke var det glatt, men sastrugi og elendig sikt gjorde balansen dårlig. Er superfornøyd med distansen og at kroppen føles sterk og at hodet fungerer. Dessuten, nå er endelig alle ‘vondter’ og ømme muskler borte. Det lover godt at jeg slipper unna belastningsskader denne gangen også.

I dag var det den 10 dagen underveis. Jeg har gått 432 km av de ca 1130 km til Sydpolen. Jeg er antagelig like spendt som dere på hvor mange dager jeg ender opp på totalt når jeg kommer til Sydpolen.

TORSDAG 30. DESEMBER – DAG 11: 1 – 0 til meg

Det er vanvittig flint å oppleve endringene i vœret her nede. I dag gikk det virkelig til min fordel. Dagen startet med elendig sikt. Etter hvert brøt noen få solstråler gjennon skydekket. De ble flere og flere og til slutt gikk jeg i strålende sol med skyer rundt meg. Det føltes som en 1-0 seier til meg.

Jeg begynner å kjenne kulden. Jeg gikk med ansiktsmaske i hele dag. Det gjorde godt for nese og munn. Været de siste dagene har gjort dem unormalt store.

Ellers? Pulken har blitt lettere – herlig. Mindre mat og fuel (E=mc’2) gjør sitt. Pulken blir ca 1.5 kg lettere i døgnet. Det er nesten merkbart.

I morgen er det nyttårsaften. Jeg ser frem til en full skidag og til å åpne noen brev hjemmenfra på kvelden, og ta noen telefoner hjem.

FREDAG 31. DESEMBER – DAG 12: Nyttårsaften

Ny rekord! Sannsynligvis er jeg nå det lengste jeg har vært unna folk noen sinne. Ca 300 km unna er det et annet lag som også går til Sydpolen. Føler jeg meg ensom, forlatt og utstøtt ? Nei, ikke det spor. Tror heller det er en drøss med entusiaster som gjerne ville byttet plass med meg nå.

Dagen har rast fort unna. Glemte nok en gang å stoppe da jeg kom til Camp, og vips endte distansen på 45.8 km. Jeg er naturligvis godt fornøyd selv om sikten var dårlig i dag. Noen ganger fatter jeg ikke hva som styrer naturen. Gjentatte ganger har jeg sett ensomme sastrugi med form som røyksopp, 50 cm høye, som står helt alene i et flatt landskap. De har et utall av forskjellige former. Med litt fantasi finner en profiler til famimedlemmer og kjente personer, logoer, buskass og annet. Det eneste jeg ikke har funnet er noe som minner om det norske riksvåpenet.

God Nytt År til dere alle. Takk for at dere følger med meg på turen min. Mitt nyttårsønske er å nå Sydpolen uten skader eller utstyrsproblemer.

LØRDAG 1. JANUAR 2011 – DAG 13: Halvveis til Sydpolen

45.8 km i dag i fin motvind og sol – halvveis til Sydpolen – min 13. turdag. Dagen har rast unna på is og jeg føler meg i bra form. Bortsett fra nesen og leppene, som har fått seg i overkant mye sol, føler jeg meg i bra form, og som om jeg startet i går.

Rett etter avmarsj så jeg Thiels Mountains skrått til høyre, ca 70 km unna. De skal jeg se i mange dager. Det er godt å kunne feste blikket på noe annet en en hvit flate, skyer og sol.

Turen har gått vanvittig bra til nå. Som et lite barn på julaften gleder jeg meg til å stå opp hver morgen og teste formen. Er jeg sliten fra i går? – hvordan blir været? – blir det mye sastrugi i dag? – hvordan blir føret?

Dagens camp er 300 km unna Sydpolplatået på ca 2800 m, og den siste ‘offesielle’ bresprekk. Fra der venter 250 km I relativt flatt terreng. Kanskje er jeg på Sydpolen om 13 dager. Holder formen og utstyret avgjøres det på de neste 300 km på mest på grunnlag av været, føret og hvor mye sastrugi (sneskavler) jeg møter. Jeg skal opp ytterligere 1300 m. Da blir det mye kaldere, dårligere glid og tyngre forforhold for restituering pga tynnere luft.

Jeg jobber hele dagen iherdig med å holde energien på topp. Slurver jeg med spising og drikking i en pause merker jeg det ved at neste økt lang og kjedelig, og et mentalt slit.

SØNDAG 2. JANUAR 2011 – DAG 14: 510 km igjen til Sydpolen

Dagen i dag har vært en knalldag. Har gått 46.4 km i strålende sol og kun en svak vind fra syd. Nå har jeg kun samme distanse som en Grønlandskryssing igjen av turen. Jeg sluttet dagen med en lang motbakke, omtrent så bratt at den trolig ville vært skiltet Danmark. Etter 4 km og 70 høydemeter fikk jeg lønn for strevet; fin utsikt nordover.

Jeg er som vanlig godt fornøyd med dagen og det jevne slitet fra første til siste økt. Det resulterte i mye svette i den strålende sola. Ved lunsj børster jeg innsiden av gore-tex jakken fri for is. Ved ankomst camp tørker jeg stillongs, sokker og genser. Pausene er generelt kalde. Fuktigheren fryser fort når jeg ikke går og produserer varme. Det illustreres godt ved at jeg fortsatt er litt forkjølet, selv etter 14 dager på tur alene. Egentlig burde jeg vel derfor gått så sakte at jeg ikke svettet, men det får bli neste gang.

Solbrente lepper plager meg litt om natten. Men reparasjonen av skosålen i går var 100 % vellykket.

Som bildet viser kan en lett føle seg liten i Antarctic. For å gå de 1130 km fra Hercules Inlet til Sydpolen skal en være litt tålmodig.

MANDAG 3. JANUAR 2011 – DAG 15: Ny dagsrekord

I dag er jeg vanvittig godt fornøyd med dagen, klarte 47.2 km uten å bli spesielt sliten. Det lover godt for innspurten mot Polen. Men nå skal jeg ikke øke distansen pr dag på en stund. Jeg skal heller samle krefter til innspurten oppe på platået (ca 250 km) ved bl.a. også å sove ut.

Fra kveldens camp er det 456 km til Sydpolen + en 4 km omvei rundt en 8 km lang antenne som står på tvers avmarsjretningen min. Det er vanskelig å si om jeg klarer farten i dag helt til Polen. Fra nå av blir det betydelig kaldere, større og flere sastrugi og tynnere luft.

Uansett, jeg har forbredt meg godt. Rundt maven har jeg fortsatt fett (valpefett), og jeg er ikke i nærheten av å ha en eneste belastningsskade. Mye trening og mye mat i forkant har gjort godt. Jeg håper imidlertid at de 10 kg jeg la på meg før turen er vekk når jeg står på Polen – iskald beregning?

Ja, det går greit unna, og status er at jeg nå har for mye mat. Så nå spiser jeg 1 1/2 rasjoner om dagen. Det betyr blandt annet 300 gram havregryn i døgnet. Det kan anbefales for de som vil ha fart på fordøyelsen.

Posisjonen i camp er S 85.8910 – W 80.1163. Jeg er 1588 moh – har gått 47.2 km på 6 x 90 minutter – har hatt noen få sastrugi. Det har blåst 1 – 3 m/s fra øst. Et skydekke har fungert som et lokk som har gitt forholdsvis varmt vær, – 10 grader og dårlig sikt.

TIRSDAG 4. JANUAR 2011 – DAG 16:Værforhold ikke til å spøke med

Det meste av dagen har jeg hatt sterk vind, 8-12 m/s rett i ansiktet. Det var vanvittig slitsomt, og kaldt i pausene. Dagen ble en kraftanstrengelse, og en stund føltes det som om melkesyren var på vei fra lårene og til hodet. Men, utrolig nok greide jeg 47.2 km også i dag. Nå gjenstår det kun 410 km.

Morgendagen ser ikke lys ut mhp været. Det er varslet enda kraftigere vind. Jeg får se i morgen tidlig. Jeg frykter det kan bli en liggedag. Vel i camp gjorde jeg ihvertfall alt klart for mye vind. Jeg grov ned teltet 35 cm, bandt fast pulken og håper at det sikrer meg en fin og rolig natt.

Posisjonen i camp er S 86.3077 – W 81.1583. Jeg er 1750 moh – har gått 47.2 km på 10 x 60 minutter – har hatt noen flere sastrugi enn i går. Det har blåst 8 – 10 m/s fra syd og temperaturen har vært nede på ca -18 grader C. Jeg har hatt sol med mye snefokk. Formen og utstyret er bra. Utsiktene for i morgen er like mye vind fra syd som i dag. Den skal løye mot kvelden. I beste fall blir det kun en 1/2 liggedag. Det behøver ikke bli så ille.

ONSDAG 5. JANUAR 2011 – DAG 17: Ufrivillig hvil – men likevel fin fremdrift

Pga vind dro jeg ikke fra camp før kl 1500. Jeg benyttet tilden før avmarsj til å gå over utstyr, spise to middager, skrive endel e-post, se en ‘Die Hard’ film med Bruce Wills og kjede meg.

Det var herlig å merke at vinden løyet slik værvarselet fra Marc De Keyser på ALE basen sa. Ikke mange km fra leir begynte de små og store sastrugiene å endre retning til å ligge mer på tvers av min kurs. Og det er bra, for det viser at jeg fra nå av trolig vil få vinden mer inn fra siden, slik det har vært i dag. Til tross for sastrugiene har jeg greid 48.4 km i dag. Pulken har fått seg noen lufteturer, som den har tålt fint. Det er artig å gå i sastrugiterreng når formen er bra, gliden er god og sikten er så god at det er mulig å planlegge en rute gjennom området.

Jeg gikk i camp kl 0200 og tok fatt på mine rutiner for å få fylt på med tilstrekkelig mat og drikke før sengetid. Posisjonen i camp er S 86.7415 – W 81.2025. Jeg er 1950 moh – har gått 48.4 km på 11 x 60 minutter – har hatt forholdsvis mye sastrugi. Det har blåst 6 – 10 m/s fra sydøst (135 gr.) og temperaturen har vært nede på ca -18 grader C. Jeg har hatt sol. Formen og utstyret er bra. Utsiktene for i morgen er en del sol med litt mer vind enn i dag, men skrått forfra som i dag. Jeg planlegger å sove 5 timer før jeg tar fatt på på morgendagens økter.

Nå har jeg bare ca 360 km igjen til Polen. Holder formen og utstyret, og jeg ikke får noen ubehagelige overraskelser mht vær og føre, kan jeg kanskje klare det på litt over en uke.

Jeg takker for alle hilsner. De betyr mye når en går slik i sine egne tanker i dagevis.

TORSDAG 6. JANUAR 2011 – DAG 18: Sastrugi til frokost, lunch og middag

Det ble ikke lange søvnen i natt. Jeg jobber iherdig mot tiden for å komme over noen områder med sprekker og sastrugi før været, i følge Marc på ALE basen, skal tykne til i morgen kveld.

Jeg har hatt sol og en bitende kald vind inn fra siden i hele dag. Jeg svettet fortsatt mye. Det er noe skikkelig herk. Hver 2. time måtte jeg ta av jakken og børste den for is innvendig. Det var kaldt. Men alternativet var kaldere. Det er ikke aktuelt å senke tempoet, så det blir nok mye børsting fremmover.

Dagens skiforhold har vært preget av sastrugi med høyde fra noen cm til 3 m. Det er ikke ideelle forhold å gå med pulk i. Jeg har hatt lettere forhold før. Bildet viser noen forholdsvis mindre sastrugier som jeg hadde på min tur til Sydpolen i desember 2008.

Status for dagen ble 48.4 km. Det er jeg litt stolt av. Posisjonen i camp er S 87.1751 – W 80.9476. Jeg er 2260 moh – har gått 48.4 km på 11 x 60 minutter – har hatt mye sastrugi. Det har blåst ca 10 m/s fra sydøst og temperaturen har antagelig vært nede på ca -24 grader C. Jeg har hatt sol. Formen og utstyret er bra.

Utsiktene for i morgen er en del sol med litt mindre vind enn i dag – skrått forfra. Jeg planlegger å sove ikke så altfor mange timer før jeg tar fatt på morgendagens økter. Jeg vil helst komme til platået, som starter omtrent 60 km herfra, før sikten blir dårligere. Marc har varslet overskyet vær med litt sne i morgen ettermiddag/kveld.

Nå har jeg bare ca 310 km igjen til Polen. Holder formen og utstyret, og jeg ikke får noen veldig ubehagelige overraskelser mht vær og føre, kan jeg kanskje klare det på ca en uke. Kommer jeg først opp på platået er det bare å gå på de siste 250 km uten å tenke noe særlig på sprekker.

Jeg takker igjen for hyggelige hilsner. De betyr mye for meg.

FREDAG 7. JANUAR 2011 – DAG 19: Bare ca 274 km igjen til sydpolen

I dag har jeg hatt svært mye sastrugi i alle størrelser, noen monsterstratugier, men kun et par små bresprekker. Jeg er nå nesten oppe på selve sydpolplatået og har for så vidt nådd målet mitt i dag. Jeg er litt trøtt fordi jeg de siste dagene har snudd litt rundt på døgnrytmen. Jeg valgt derfor å slutte av dagen etter kun 40.4 km for å få tid til litt mer søvn for å hente meg inn igjen. Jeg vet at det ikke er smart å starte den siste spurten mot Polen med å være trøtt. Det er fortsatt minst 5 dager igjen å gå. Antarktis er stort. Fysisk føler jeg meg imidlertid fortsatt i svært god form.

Rapporter jeg har fått fra folk foran meg antyder at jeg trolig bare har ca 60 km igjen til jeg er gjennom området med de store sastrugiene. De største sastrugiene er ikke der hvor det blåser mest, men på flater under små ‘bakkekammer’ hvor det oppstår turbulent vind. Området med bresprekker er jeg nok over nå. Frem til Polen er det 274 km og en stigning på bare 450 meter, ca 0.09 grader. Den stigningen vil jeg ikke merker. Jeg har håp om at jeg på den siste delen av turen mot Polen får like gode sneforhold som på bildet. Slår dette til kan jeg kanskje være på Sypolen inne 6 dager, torsdag 13, eller kanskje allerede onsdag 12. om værgudene står meg bi og jeg ikke får noen uhell.

Jeg har hatt mye fint vær i dag og forholdsvis lite vind. Det kom noen tåkebanker når jeg gikk i camp. Nå skal jeg ha en lang og rolig kveld og natt med god søvn. Posisjonen i camp er S 87.5317 – W 82.2998. Jeg er 2400 moh – har gått 40.4 km – 11 x 60 minutter – har hatt svært mye sastrugi. Det har blåst 6 – 8 m/s fra sydøst og temperaturen har antagelig vært nede på ca -20 grader C. Jeg har hatt vekslende vær med sol. Formen og utstyret er bra. Jeg er litt trøtt.

Utsiktene for i morgen er 8 -10 m/s vind, avtagende utover dagen, og vekslende skydekke med glimt av sol.

LØRDAG 8. JANUAR 2011 – DAG 20: I område med mange og store sastrugi – mye vind – kaldt

Jeg har i dag fått nok en bekreftelse på at turen min ikke er en søndagstur. Jeg har hatt whiteout, monstersastrugier så store som hus på tvers av ruten min, vind på 10 – 12 m/s fra øst, tett snefokk og minus ca 25 grader. Det har vært kaldt – veldig kaldt. Da jeg omsider bestemte meg for å avslutte dagsmarsjen var sikten nede på ca 5 m og jeg så nesten ikke fra den ene sastrugien til den andre. Det var irriterende fordi jeg følte at jeg kunne fortsatt om sikten hadde vært bedre. Jeg var ikke skikkelig fysisk sliten.

I dag gikk jeg kun 37 km. 5 km kortere enn Oslo – Drammen. Min korteste dagsetappe på denne turen. Det til tross for at formen, utstyret og motivasjonen er på topp. Jeg er nå på S 87.8623 – W 81.2020 – 2500 moh – 237 km fra Sydpolen. Litt kortere enn Oslo – Arendal. Jeg gleder meg infernalsk til å komme frem – returnere til ALE basen og til Punta Arenas, møte Silje et sted i Syd-Amerika og ha en badeferie med henne et godt og varmt sted i Brasil. Jeg tenker mye på henne der hun nå er på vei mot Aconcagua (høyeste fjell i Syd-amerika) med Aleksander Gamme og turgruppen hans.

Værutsiktene for i morgen er dessverre ikke de beste i følge min meteorologvenn Marc i ALE basen på Union Glacier. Han har varslet 8-10 m/s avtagende vind fra øst med lavt skydekke og dårlig sikt som i dag, men med mulighet for solgløtt fra tid til annen.

Ny rekord Hercules Inlet – Sydpolen, 1130 km ?

Jeg har i dag kun ca 237 km igjen til Sydpolen. Jeg har sovet godt i natt og jeg føler meg veldig pigg og ivrig etter å komme i mål. I morgen formiddag er jeg sannsynligvis ferdig med området med sastrugiene og kan sette opp farten igjen bortover det forholdsvis flate platået til polpunktet. Jeg mener at jeg kan være på Sydpolen torsdag 13. januar, etter litt under 25 døgn underveis.

Jeg aner nå muligheten til å kunne gjennomføre denne turen på ca 1130 km, fra Hercules Inlet til Sydpolen, ca 9 dager raskere enn noen har gjort det før. Pulkens vekt er nå redusert fra 62 kg til det halve, og formen og motivasjonen min er fortsatt på topp. Men, mot meg har jeg kalde og tøffe forhold med vind og dårligere føre og en del sastrugi.

Uansett så er det veldig sannsynlig at jeg med god margin slår den tidligere solorekorden til Todd Carmichael (21.12.2008) på 39 døgn 7 timer og 49 minutter og rekorden til Richard Weber (guide), Kevin Vallely and Ray Zahab (07.01.2009) på 33 døgn 23 timer og 55 minutter. Det er hovedmålet mitt med denne turen.

SØNDAG 9. JANUAR 2011 – DAG 21: 49 km i dag og mindre sastrugier

Jeg startet ut i dag i mye vind, overskyet og kaldt vær med dårlig sikt. Utover dagen brøt solen mer og mer gjennom skydekket. Vinden stilnet og det klarnet helt opp. Monsterstratugiene ble det færre av. Rundt meg i camp har jeg nå sastrugier fra 10 cm til 1 meters høyde. Rapporter jeg har fått fra Hannah og Willem, som kun er noen få dager fra Polen, via Marc på ALE basen, sier at forholdene mht sastrugiene blir vesentlig bedre på 88.6 grader syd.

Pga kulden har jeg drukket i pausene og småspist underveis. I – 20 grader, som jeg har hatt i dag, fryser jeg fort i pausene slik jeg svetter når jeg går.

Jeg er nå på i posisjon S88.3019 – W80.6856 – 2686 moh – 189 km fra Sydpolen. Ute er det -25 grader, strålende sol og blikk stille. Min fysiske og mentale tilstand er svært bra. Jeg har vært heldig og unngått fysiske plager av betydning. Det skyldes systematisk langturtrening. Jeg er glad for de mange lange treningsturene med trekking av bildekk i marka som jeg har hatt foran denne turen, og ikke minst de 9 Grønlandskryssingene. 2 av dem har jeg hatt i løpet av de siste 9 månedene. Jeg føler at jeg nå får godt betalt for dette.

Jeg har fått mange hilsner. Tusen takk. Betydningen av dem kan ikke overvurderes på en så lang solotur som jeg er ute på.

Jeg var spent på hvordan jeg ville takle å gå alene i over 3 uker. Det har gått bra. Men helt alene føler jeg ikke at jeg har vært. Jeg har rapportert daglig inn til ALE basen på Union Glacier og jeg har fra tid til annen snakket med folk hjemme og Silje på satelittelefon. Men skulle det skjedd meg noe alvorlig, som f.eks. at teltet blåser bort eller jeg skulle gå meg bort på en dotur og ikke finne tilbake til teltet, så er nok dette mager trøst i minus 25 – 30 grader, kuling og whiteout. Men slike destruktive tanker er det ikke ofte jeg har.

NY REKORDTID ?

Det som mest driver meg fremover nå er tanken på å gå i mål på Sydpolen på ny rekordtid. Hva som kan stoppe meg fra å sette ny rekord har jeg, realistisk sett, ikke fantasi nok til å forstille meg. Jeg planlegger å være på Sydpolen torsdag 13. januar, og gå på under 25 døgn, og slå gjeldende rekord med ca 9 døgn. Fra dag til dag vil jeg vurdere om kroppen tåler et enda høyere tempo. En økning av gjennomsnittlig dagsetappe fra nå 44.6 km/døgn, til mer enn 47.3 km/døgn, tror jeg ikke er urealistisk slik jeg nå føler at kroppen fungerer og forholdene kan bli.

Værutsiktene i morgen er forholdsvis pent vær det meste av dagen, -20 til -25 grader og 3 – 7 m/s vind fra øst til nordøst. Sastrugiene, som kan sinke meg litt, er jeg ferdig med om ca 33 km. Dvs etter lunch en gang. Kan det bli bedre ?

MANDAG 10. JANUAR 2011 – DAG 22: 50 km på veldig trått føre

I dag har jeg hatt vekslende skydekke og nå pent vær, knakende kaldt og trått føre. Jeg har gått 50,2 km i dag. Vinden har vært moderat og for en gangs skyld skrått bakfra. Sastrugiene ble som varslet nesten borte etter ca snaut 40 km. Det ser nesten ut som om campen ligger på et hav med bølger.

Jeg er nå i posisjon S88.7500 – V79.6135 – 2738 moh – bare 147 km fra Sydpolen. Jeg har hatt sol – minus 25 til -30 grader og 3 – 6 m/s vind fra nordøst og nord..

Jeg føler meg fortsatt i bra form selv om jeg er litt sliten og trøtt nå. I dag greide jeg å stå opp og gå 3 timer før normaltid pga generell forvirring. Her er det midnattssol. Jeg oppdaget tabben da jeg gikk ut av teltet og fant ut at solen ikke sto på rett sted på himmelen.

Jeg bestreber meg på å gi kroppen mest mulig hvile, mat og drikke. Den lave temperaturen gjør at sneen nesten er som sand. Det er virkelig tungt å gå. Jeg har derfor motstått fristelsen til å gå enda lenger i dag. Planen min er å gå 50 km i morgen og onsdag og de siste ca 48 km til Sydpolen på torsdag 13.

Til tross for trått føre føles pulken forholdsvis lett. Den veier kun ca 30 kg med alt utstyr oppi. Min filosofi i planlegging av denne turen har gått ut på å velge lettest mulig utstyr og velge vekk alt utstyr som jeg strengt tatt ikke trenger. Det gjør at jeg kan gå fortere enn om pulken hadde vært tyngre. Jeg får derfor mindre vekt i pulken fra mat og brennstoff enn på en lengre tur.

Jeg har vært veldig nøye med valg av utstyr. Jeg bruker Åsnes Holmenkollen ski og Alfa TX30 skistøvler. De er kraftige, men lette, og beregnet til bruk i marka. Jeg har solide gamarsjer over støvlene .Jeg har enda ikke frosset på beina til tross for temperaturer ned mot 30 minus. Alt utstyret er like helt som da jeg startet. Selve pulken veier bare ca 3 ½ kg. Mengden med brennstoff og mat er hårfint beregnet ut fra min erfaring. Jeg har klær nok til å tåle uvær samt litt i reserve. Skulle noe gå i stykker har jeg basert meg på å reparere det. Da skosålen fikk en liten horisontal sprekk for noen uker siden ble den vellykket reparert. Jeg har ikke med reserveski. Skulle en ski eller stav brekke har jeg basert meg på å få den spjelket. Med et rikholdig og gjennomtenkt innhold i reparasjonssettet er det utrolig hva en kan fikse.

Noe av det viktigste er nok et godt telt og en god og varm sovepose med godt liggeunderlag. Og primusen, med reservedeler skal heller ikke glemmes. Den er selvfølgelig superkritisk. Men også her har jeg tenkt på vekt, nytte og betydningen av litt ekstra komfort. Det er mulig å spare noe ekstra kg her også ved litt omtanke.

NY REKORDTID ?

Jeg planlegger å være på Sydpolen torsdag 13. januar. Da har jeg gått på under 25 døgn, og slått gjeldende rekord med ca 9 døgn. Fra dag til dag vil jeg vurdere om kroppen tåler et enda høyere tempo. Men slik forholdene nå er med lave temperaturer og svært trått føre tror jeg det er vanskelig å øke tempoet noe særlig ut over 50 km/dag. Jeg tror at jeg skal være fornøyd med å ankomme Sydpolen en eller annen gang på torsdag 13.

Værutsiktene i morgen er vekslende skydekke med muligheter for litt sne, -20 til -25 grader og 4 – 6 m/s vind fra øst dreiende til syd i løpet av dagen. Sastrugiene er jeg ferdig med. Men føret blir nok like trått som i dag.

TIRSDAG 11. JANUAR 2011 – DAG 23: 53.2 km i dag – 88.6 km til Sydpolen

I dag har jeg hatt det kaldt og gått i whiteout mesteparten av dagen. De siste timene klarnet det opp og det ble fint vær. Jeg gått 53.2 km i dag, til tross for et nesten utrolig trått føre, slik Amundsen også hadde det for 99 år og en måned siden. Amundsen beskrev det visst som å gå på fiskelim.

Nå har jeg bare 88.6 km igjen til Sydpolen og jeg gleder meg enormt til å komme i mål. Jeg er sikker på at alt vil gå som planlagt. Jeg kommer til å være et eneste stort smil på resten av turen!

Jeg sitter i teltet og koker vann for harde livet og spiser. Jeg prøver å få gjort flest mulig ting på en gang for å komme fort i soveposen og få maksimal hvile og restitusjon av kroppen før innspurten mot Sydpolen. Smelting av sne tar mye tid. Motivasjonen min er på topp og jeg kribler etter å gå videre! Men fornuften seiret. Det er ikke mulig å gå videre uten å hvile først.

Posisjonen er S 89.2216 – V 75.3676 – 2770 moh. Jeg har for det meste hatt whiteout og – 20 til -25 grader i dag, og kun 3 – 5 m/s vind fra syd. Jeg har gått i 12 timer og tilbakelagt 53.2 km. Formen og utstyret er bra. Men pga mye overskyet vær har jeg hatt problemer med å få solcellepanelet til å lade opp batterien til PC’en min. Jeg har derfor for det meste kommunisert vha satelittelefon med hjemmebasen i Asker.

NY REKORD PÅ RUTEN HERCULES INLET – SYDPOLEN: 1130 KM ?

Med 88.6 km igjen til Sydpolen er det bare et katastrofalt uhell som nå skal kunne hindre meg fra å nå dit torsdag 13. januar.

Klarer jeg å komme i mål kl 16:27 lokal tid, har jeg tangert Rune Midtgaards, Mads Agerups, Morten Andviks og min rekordtid på 24 døgn – 8 timer og 57 minutter på Messnerruten til Sydpolen på 890 km i 2008.

Er jeg i mål kl 16:27 den 13. har jeg slått Richard Webers rekordtid med gruppe på den ruten jeg går, Herculesruten, på 33 døgn, 23 timer og 55 minutter, med 9 dager 14 timer og 58 minutter.

Todd Carmichaels solorekord på Herculesruten på 39 døgn, 7 timer og 49 minutter, har jeg slått med 14 døgn, 22 timer og 52 minutter.

Det er et slit å gå her på det tråe føret i – 25 grader. Men jeg tror at jeg med maks hvile og næringsinntak og litt fornuftig disponering av kreftene kan klare å være på Sydpolen til torsdag 13. kl 16:27. Jeg planlegger å få lagt meg tidlig og få en god natts søvn, stå opp til vanlig tid og gå ca 12 timer i morgen. Så vil jeg gå i camp og sove 5 -6 timer før jeg torsdag 13. står grytidlig opp og går maksimalt mot målet – Sydpolpunktet.

Værutsiktene for i morgen og torsdag er kaldt overskyet vær med lite vind.

ONSDAG 12. JANUAR 2011 – DAG 24: 56.1 km i dag – 33 km til Sydpolen – rekordtid innen rekkevidde !

Jeg har hatt en fantastisk dag, og jeg har gått å glist i hele dag. Målet er innen rekkevidde. Dette har vært min nest siste dag under veis mot et mål jeg har jobbet hardt mot i mange år. Mange tusen treningstimer og  timer med nøyaktig planlegging  har jeg brukt. Nå kan jeg nesten  krype til mål og fremdeles greie å sette ny rekord med under 25 døgn på den ca 1130 km lange Herculesruten til Sydpolen med god margin. I dag har jeg også satt ny personlig rekord på en dagsetappe på denne turen med 56.1 km.

Planen er å hvile noen få timer, og nyte min siste natt alene i teltet, før jeg spurter mot polpunktet. I den gryende seiersrusen tviler jeg imidlertid på at jeg får sove så mye. Foruten det å gå de siste metrene mot polpunktet gleder jeg meg til den luksus der blir å kunne ta en dusj, ta på rene klær om noen dager og sitte på en stol ved et bord å spise et godt måltid mat som jeg ikke selv har tilberedt. Jeg gleder meg også til å ligge i en seng.

Og så gleder jeg meg veldig til å se Silje igjen og ha en ferie med henne på et varmt sted. Jeg fikk en hilsen fra henne i dag via hjemmebasen i Asker.

Jeg har også fått mange andre hyggelige hilsner fra venner og kjente. Særlig var det hyggelig å få inspirerende tilrop fra mine turkammerater Mads Agerup, Morten Andvig og Rune Midtgaard som jeg gikk sammen med da vi satte rekorden på den 890 km lange Messnerruten til Sydpolen i 2008. Det er hyggelig at dere ikke blir  såre om jeg skulle slår rekordtiden på 24 – 8 – 57. Tusen takk alle sammen !

Jeg er nå i posisjon S 89.7222 – V 71.9543 -  ca 2820 moh. (Se interaktivt kart.) Jeg har gått 56.1 km i  for det meste skyet vær med flatt lys i dag – sol ved ankonst camp. Temperaturen har vært -  25 grader C – lite vind fra sydøst. Føret har vært bedre enn i går.

Utsiktene for i morgen – 23 til – 27 grader -  svak vind fra variabel retning – overskyet vær. Men det er håp om sol på polen.

TORSDAG 13. JANUAR 2011 – DAG 25: På sydpolen etter 24 døgn – 1 time og 13 minutter

Klokken 08:43 lokal tid hadde jeg gått de siste 33 km til Sydpolen og var endelig ved målet med vissheten om at jeg har satt ny rekord med tiden 24 døgn – 1 time – 13 min på den ca 1130 km lange Herculesruten til Sydpolen. Jeg har hatt en gjennomsnittshastighet på litt under 47 km/døgn. Nå er jeg overlykkelig og veldig trøtt og sliten. Jeg har gått nesten 90 km det siste døgnet.

Som vente fikk jeg ikke sove stort de få timene jeg la meg nedpå. Så da var det jo bare å stå opp å gå selv om det var midt på natten og temperaturen var ca -25 grader.

Å sette denne rekorden på den klassiske ruten til Sydpolen har kostet mye i form av trening, slit og forberedelser, men også gitt store gleder. Det var med tårer i øynene jeg ankom Sydpolen.

Turen har vært en utrolig flott og sterk opplevelse, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg nå gleder meg til å gå på tur med andre igjen, – og ikke minst å dra tilbake til Antarktis senere i år for å gå sammen med de rå Amundsen Jubileums ekspedisjonene sammen med Børge Ousland.

Den forrige rekorden for ’Solo Ekspedisjoner’ var holdt av amerikaneren Todd Carmichael 39 døgn 7 timer og 49 minutter. For team brukte et Canadisk team  ledet av  Richard Weber 33 døgn 23 timer og 55 minutter. Jeg har gått 15 døgn 6 timer og 36 minutter raskere enn den tidligere solorekorden og 9 døgn 22 timer og 42 minutter raskere enn teamrekorden.

Nå vil jeg hvile og fryde meg uhemmet med bl.a. tanke på ferie på et varmt sted med Silje.

Neste ekspedisjon Christian Eide og Latitude arrangerer til Sydpolen er i slutten av 2011, da som 100 års jubileum for Amundsens triumf. Denne ekspedisjonen er det mulig å bli med på. Les mer om ekspedisjonen til Sydpolen og andre ekspedisjoner som Latitude tilbyr på www.latitude.no

Alle foto: www.latitude.no

Tirsdag 8. mars (19.00) Bjørn Lytskjold viser lysbilder og forteller fra Haute Route-turene sine. Foredraget finner sted på reisebokhandelen Nomaden i Uranienborgveien 4 i Oslo.

Mandag 14. mars (18.30) Trekking og topptur i Andesfjellene, Peru: Kom og hør turleder Øyvind Utby fortelle om turnyheten Cordillera Huayhuash og Cordillera Blanca. Foredraget er på North Face-butikken i Hegdehaugsveien. Arr. Hvitserk & Eventyrreiser

Mandag 14. mars (1830) blir det info-møte om sydpolen 2011 på Sportsnett.
Børge Ousland, Lars Ebbesen og Christian Eide vil vise bilder og fortelle
om turene som skal gjennomføres i år. Last degree, samt axel heiberg breen.

Mandag 14. mars (20.00) Kilimanjaro, Mt. Kenya og Rwenzorifjellene: Fotograf Matti Bernitz har har vært på Kilimanjaro, Mt. Kenya og i Rwenzorifjellene. Se fantastiske bilder og videoklipp fra turene og drøm deg bort. Foredraget er på North Face-butikken i Hegdehaugsveien. Arr. Hvitserk & Eventyrreiser

Onsdag 16. mars (19.00) Ekspedisjonskveld i Tromsø: Foredrag om Kilimanjaro og Mt. Kenya (starter 19.00), Everest BC og Annapurna Sanctuary (starter 20.00) og Cho Oyu og Ama Dablam (starter 21.00). Mellom foredragene serveres nepalesisk te. Foredraget er på Cafe Flyt. Arr. Hvitserk & Eventyrreiser

Torsdag 17. mars (18.00) Ekspedisjonskveld i Trondheim: Foredrag om Kilimanjaro og Mt. Kenya (starter 18.00), Everest BC og Annapurna Sanctuary (starter 19.30) og Cho Oyu og Ama Dablam (starter 21.00). Mellom foredragene serveres nepalesisk te. Foredraget er på Sportsbua i Trondheim. Arr. Hvitserk & Eventyrreiser

Tirsdag 22. mars (19.00) Luftige topper: Turforedrag om noen av klatreturene våre – i Mt. Kenya og de norske klassikerne Store Skagastølstind, Romsdalshorn og Stetind. Foredraget er på UTE-butikken i Bergen. Arr. Hvitserk & Eventyrreiser

Tirsdag 22. mars (18.00) Seiling på Helgelandskysten: I sommer har vi seilturer med en og leken regattabåt på Helgelanskysten. Bli med på spennende seilas mellom 12.000 øyer! Foredraget er på Chillout i Oslo (Markveien 55 på Grünerløkka). Arr. Hvitserk & Eventyrreiser

Onsdag 23. mars (18.00) Generelt informasjonsmøte om Jarle Trå sine turer. Møtet holdes på Chillout i Markveien 55, Oslo. Jarle Trå arrangerer følgende turer: Elbrus, Kilimanjaro, Grønlandskryssing på ski, Aconcagua, Svalbard, Atlasfjella, Josten på langs, fottur i Nærøyfjorden og tur til Amazonas, Titikakasjøen og Machu Picchu i Peru.